..vil Oddvar Søvik gjerne gi et vitnesbyrd:
Det er nå flere år siden jeg første gangen møtte en person
som hadde helbredelsens nådegave, det ble en stor opplevelse
for meg.
Helt siden jeg sluttet på gymnaset, hadde jeg vært plaget
av smerter i ryggen. De var svært brysomme når jeg skulle
preke, jeg orket ikke å stå særlig lenge.

Etter å ha gått til fysioterapeutisk behandling i ett år
uten at det hjalp noe større, begynte jeg å be om at Gud
måtte gripe inn.

En kveld snakket jeg med en dame etter et møte jeg hadde
holdt. Hun fortalte at hun hadde helbredelsens nådegave,
og da sto det klart for meg: "Henne skal du spørre om å
be for ryggen din!"

Som tenkt, så gjort. Da smilte hun og nikket: "Så det var
derfor jeg skulle hit i kveld. Du skjønner, jeg pleier
ikke gå på møte her. Jeg hører til i Frelsesarméen.
Men Gud ledet meg hit i kveld, og jeg var spent på
hvorfor."
Hun la hånden over korsryggen der smertene satt, og bad
til Gud. Da ble det likesom satt et varmt strykejern
på ryggen, nesten smertefullt.
Men en behagelig varme strømmet gjennom hele ryggen.
Smertene forsvant straks, og siden har jeg vært kvitt dem.

Gleden var ubeskrivelig, og jeg må tilstå at jeg spurte
henne: "Hvorfor går du ikke opp på sykehuset med en gang
og tømmer det for syke?"
Men hun smilte avvergende og sa: "Du skjønner, jeg er bare
et redskap. Jeg kan bare helbrede syke når Gud vil."
"Men hvordan kan du vite det," spurte jeg nysgjerrig.
Stille svarte hun: "Det kan koste timer i bønn ..."

( fra s. 173 )