Jeg liker konseptet med "Stream of conciousness" og følelsen av å bli trukket inn i en karakters tanker og uvissheten om hva som er tankespill og hva som er virkelig hendelser. Boka med sitt innhold om posttraumatisk stress, mellomkrigstiden i London, kjønnsroller og spørsmål om liv og død blir da en tankevekker og noe som bør leses flere ganger for å kunne forstå. Jeg har lest den to ganger og det er fremdeles mange ting jeg ikke forstår, men det er kanskje noe av det finurlige ved denne boka; man oppdager nye ting hver gang. Derimot er tekstoppsettet, som går i ett uten avsnitt og kapitler (som riktignok er en del av poenget), vanskelig for en leser å følge, og boka blir tung å lese. Likevel er det verdt å ha lest den. Jeg kommer aldri til å glemme den, ei heller de tankene den har satt i gang i mitt hode. Men jeg føler den krever en åpen og tolmodig leser.

Her er bøkene jeg leste i 2012 og hva jeg synes om dem.