Charlie Chaplin ble født i 1889 i London. Begge foreldrene hadde sin bakgrunn fra teateret, så eplet falt ikke langt fra stammen. Moren var svært psykisk syk og innlagt i perioder, mens faren hans drakk seg i hjel når gutten var 12 år gammel. Hele barndommen var preget av fattigdom og med den bagasjen, var det vel ingen fra Londons slumstrøk som kunne forutse hvor stor han kom til å bli.

I denne boken forteller han åpenhjertig og med masse humor og selvironi om sine mange suksesser og fiaskoer. Fra han som liten guttunge kom med i en svært populær, omreisende dansetropp, gjennom sine begivenhetsrike år i USA, hvor suksessen ble avløst av et utvisningsvedtak, trolig regissert av FBI i 1952. De mente at han hadde kommunistiske sympatier og var anti-amerikansk og derfor uønsket i landet.

Det var såvidt han ikke mistet hele den store formuen sin, men fordi han kort tid i forveien hadde overført den på sin amerikanske kone, unngikk de at den ble konfiskert.

Charlie Chaplin lærte seg inngående alt om å lage filmer, og han endte opp med å fylle de aller fleste rollene selv, fra å spille, skrive manus, til å regissere, til å klippe, lage musikken osv. Hvem husker ikke "Limelight" se og hør her.

Til tross for at flere av filmene hans var gode nok for Oscarpriser, kom han tidlig på kant med Oscarkomiteen. I 1929 ble filmen hans "Sirkus" nominert i flere kategorier. Da beslutter komiteen å trekke nominasjonene hans og heller gi han en såkalt "spesiell pris". Ikke på langt nær så prestisjefylt som å motta en ordinær Oscar.

I etterkant av denne utdelingen dukket det opp et rykte om at Chaplin satte så lite pris på denne prisen at han brukte den som dørstopper, noe som fremkalte vrede blant kommisjonsmedlemmene, og er en sannsynlig årsak til at han ble ignorert i årene som kom.

I 1972 reiste han for første gang tilbake til USA etter utvisningen for å motta en Æres-Oscar. Under utdelingen ble han møtt med 12 minutters stående ovasjoner fra salen, den lengste i hele Oscarprisens historie.

Jeg likte denne boken svært og godt, og jeg er stum av beundring over hans allsidighet, hans ekthet og åpenhet I tillegg synes jeg boken er godt skrevet. Nå ser jeg frem til å se noen av filmene hans: Landstrykeren, Gullfeber, The Kid, Rampelys for å nevne noen.

Midt oppi all suksessen er han ensom. Jeg siterer fra boken s 153:

"Ensomheten er vond. Den har en fin aura av tristhet, men den virker hverken tiltrekkende eller interessant. En føler seg litt skamfull over den. Men alle møter vi den i mer eller mindre grad.

Min ensomhet var særlig vond fordi jeg jo hadde alt det som kreves for virkelig å finne venner. Jeg var ung, rik og berømt, og allikevel vandret jeg omkring i New York alene og følte meg bortkommen."