Det er ikke noen tilfeldighet at man i Lenins vokabular så ofte treffer ordene uforsonlig og skånselsløs. Det er bare den høieste anspennelse mot et mål, uavhengig av alle lavt personlige interesser, som kan rettferdiggjøre en slik hårdhet.

For Russland var revolusjonen av 1905 en generalprøve på 1917. Og den hadde den samme betydning for mig personlig. Jeg kastet mig ut i begivenhetene i 1917 med besluttsomhet og sikkerhet fordi jeg i dem ikke så annet enn fortsettelsen og utviklingen av det revolusjonære arbeide som var blitt avbrutt ved arrestasjonen av Sovjets medlemmer i Petersburg den 3. desember 1905

Opvareren og soldaten Grafov serverte mig alltid den friskeste te og de beste av sine smørbrød, mens han samtidig så til siden. Det var tydelig, Grafov sympatiserte med bolsjevikene og skjulte det for sine overordnede. Jeg gjorde nu videre iakttagelser. Grafov var ikke den eneste. Hele det underordnede personale i Smolny - vakten, kurerene, portnerene - hellet åpenbart til bolsjevikenen. Jeg sa da til mig selv at vår sak allerede var halvveis vunnet.