Engelsk, populistisk faglitteratur. Akkurat slik jeg elsker den. Boken beskriver blant annet fenomenet som går ut på at man justerer hukommelsen i ettertid slik at fortiden passer bedre med det som skjer i nåtiden. Den forklarer også tendensen folk har til å klynge seg til sine egene forklaringer selv om det er helt konkrete beviser på at dette ikke stemmer.

Morsom, lettfattelig og med gode historier som illustrerer poengene. Jeg likte spesielt godt denne historien:

Det er bevist at delfiner har hjulpet folk som har forulykket på havet inn til land. Folk som har blitt reddet har stått frem og bevist det. Det er derimot aldri bevist at det finnes delfiner som varsomt og med stor omhu har ledet folk ut på dypere vann og latt de drukne der. Hvorfor? Det finnes ingen vitner. Det vi hører om, det vi ser, det vi erfarer former vårt syn på verden så kraftig at det ofte er usikkert om vi greier å forholde oss til det vi selv ikke ser, hører eller erfarer. Men er det mindre sant av den grunn? Neppe. Det har tidligere vært et uttrykk i vitenskapen for nettopp dette fenomenet "en svart svane", men heretter skal jeg for min egen del omtale dette som "sorte delfiner".

Lest: 17.februar.2013