Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Jeg var stolt av faren min. Som han strevde i livet! Som han sleit for å overleve med seg og sin familie. Men jeg var flau over ham også, over at han ikke kunne kle seg ordentlig, der han vandra sidfua og skråtyggende, lut i ryggen etter hvert, med fjøssko av gummi, underbuksa bretta over linninga - og sixpence. Jeg ba til Gud om at han i hvert fall måtte begynne å gå med hatt. Så dum kunne jeg være. I dag er jeg mer flau over meg selv.
Det er et enestående tidsbilde Gunvald Opstad tegner av sin far Emanuel, som med 12 ukers årlig omgangsskole begynte på sitt strevsomme liv som tømmerfløter, spillemann, telegrafmann, radiobygger, murer, snekker, nødsarbeider, veivokter, skytebas, birøkter, fruktdyrker, bibliotekar og mye annet. Med kjærlighet og humor, og basert på farens nitide opptegnelser, beskriver forfatteren hvordan en våken og intelligent landsens ungdom møtte livet under den første verdenskrig og siden måtte kjempe for føda gjennom mellomkrigstid, okkupasjon og gjenreisningen av landet. Her får sliterne som bygde opp velferdsstaten sitt minnesmerke.
Gunvald Opstad (1935-) er kulturjournalist og forfatter. Han har utgitt 16 bøker, og er tildelt Vilhelm Krag-prisen, Vest-Agder fylkes kulturpris og Kongens fortjenstmedalje i gull for sin penn
Bokdetaljer
Forlag Bokbyen
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788283160437
EAN 9788283160437
Omtalt sted Risør
Omtalt person Emanuel Opstad
Språk Bokmål
Sider 363
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokomtaler
Først en innrømmelse. Jeg er ikke objektiv når jeg anmelder denne boka, men alt jeg sier er ærlig og kommer fra hjertet.
Dette er ei nydelig bok. Gunvald Opstad har klart å lage en biografi om sin far på 364 sider, som i all hovedsak tar utgangspunkt i faren Emanuels husholdningsregnskapsbok. Denne gjengir han mer eller mindre i sin helhet, nitid spredt utover sidene. Jeg tenkte først at dette er et halsbrekkende prosjekt. Du kan ikke gjengi ei heil regnskapsbok uten at det blir kjedelig og fullt av navlelo. Jeg tok feil.
Dette er heller ikke en fordekt sjølbiografi, slik ei bok av denne typen fort kunne blitt. Gjennom boka blei jeg imidlertid langt bedre kjent med Gunvald enn før, selv om han nesten ikke omtale seg selv på alle disse sidene. Måten han ikke fremhever seg sjøl sier sitt. Ærligheten, som da han sier at han på et tidspunkt skamma seg over sin far – var det lua, støvlene eller genseren tro(?) - jeg husker ikke – men i dag skammer han seg over seg selv, over sin skam den gang.
Gjennom farens historie blir jeg kjent med befolkninga i Søndeled, og fra det lille til det store får jeg en dypere forståelse, og et kjærlig innblikk i den norske arbeiderklassen og kanskje enda mer i arbeiderklasse i det store og hele. Den storheten som finnes, fattigdommen, de begrensede mulighetene, verdiene – så mye som mange forfattere og andre som ikke kjenner klassen ikke forstår, eller ikke bryr seg om, og som derfor i liten grad blir fanga mellom stive permer. Ikke mange forfattere kunne lagd ei så var bok, hvor så mye blir sagt mellom linjene, og med så mange følelser (som jeg leser inn i det hele).
Gunvald Opstad har jobbet som kulturjournalist i Fevennen, ved siden av en etter hvert stor forfatterproduksjon som jeg også har hatt glede av å lese (en del av).
Jeg sa innledningsvis at jeg ikke er objektiv. Via felles venner endte vi på nachspiel i traileren min som stod parkert på kaia i Kristiansand en fuktig kveld på byen i engang på åttitallet – en episode vi minner hverandre på når vi en sjelden gang treffes.
Til min store overraskelse og glede lå boka i postkassa en morgen like etter at den kom ut. Med dedikasjon, til Geir med proletær hilsen fra Gunvald.
Et slags takk for sist? Det gjorde i alle fall ikke boka dårligere!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket