Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Hovedvekten i boka om forfatteren Mikkjel Fønhus er lagt på samspillet mellom hans egne sterke opplevelser i villmarka og bøkene han skrev. Fønhus var opptatt av menneskers overlevelsesevne under ekstreme forhold og hadde et sjeldent kjennskap til naturen og dyrs adferd. Slike personlige erfaringer - naturstemninger, jakt, iakttagelser av dyr og mennesker - ligger bak stoffet i romanene og fortellingene. Han var en tidlig formidler av naturverntanken som ble en selvsagt konsekvens av hans virksomhet. Boka er illustrert med gamle og nye fotografier.
Omtale fra forlaget
Hovedvekten i boka om forfatteren Mikkjel Fønhus er lagt på samspillet mellom hans egne sterke opplevelser i villmarka og bøkene han skrev. Fønhus var opptatt av menneskers overlevelsesevne under ekstreme forhold og hadde et sjeldent kjennskap til naturen og dyrs adferd. Slike personlige erfaringer - naturstemninger, jakt, iakttagelser av dyr og mennesker - ligger bak stoffet i romanene og fortellingene. Han var en tidlig formidler av naturverntanken som ble en selvsagt konsekvens av hans virksomhet. Boka er illustrert med gamle og nye fotografier.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1985
Format Innbundet
ISBN13 9788203151965
EAN 9788203151965
Omtalt sted Norge
Omtalt person Mikkjel Fønhus
Språk Bokmål
Sider 151
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDen unge studenten satte seg på sykkelen og tråkket de seksten
mila inn til hovedstaden og det ærverdige universitetet.
Her møtte han forventningsfull opp på første forelesning,
der professor Ingstad foreleste om romersk arverett.
At noe kunne være så tørt og langtekkelig!
I tre kvarter var far jusstudent.
Da hadde han fått nok. Han satte seg på sykkelen igjen.
Peste over Sollihøgda og Ringerike, oppover Ådalen mot Valdres
og tenkte: Det er her é høre heime!
Advokat Fønhus fikk en rask og smertefri død.
Han stakk rett til skogs da han kom heim.
( kildetekst )