Glimrende, smart motspill til Den fremmede.

I denne romanen klager hovedpersonen, Haroun, på framstillingen av et drap i en av verdens mest kjente romaner, Den fremmede av Albert Camus. Det urimelige er jo at vi som leser originalen knapt får vite noe om offeret annet enn at han er araber. Ikke engang navnet hans får vi vite. Dette tar Haroun sikte på å rydde opp i. Han er jo den mye yngre broren! Det er nå hans tur til fortelle sin versjon av drapet og hvilke konsekvenser det hadde for familien.

Dette kunne vært en anti-kolonialistisk tirade, men Daoud skriver langt mer nyansert. Det gjelder ikke minst om forholdet mellom araberne og franskmennene i årene etter 1942 fram til Algeries selvstendighet etter en brutal frigjøringskrig 1962. Karakteristisk er at fortelleren ikke har noe til overs for franskmennene, men likevel virker det franske språket frigjørende for ham. Det synes også som den fiktive fortellingen til Camus er med på å gi mening til hans eget liv - om enn en nokså bitter versjon.

Anbefales!