Menneskets felt

essays

av Jan Kjærstad (forfatter).

Aschehoug 1997 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 6.00 (1 terningkast.)

13 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

"Menneskets felt" er en samling av 22 essays med refleksjoner, lesninger og resonnement sentrert om det romlige mangfold. Kjærstad belyser litteraturen fra ulike synsvinkler og ståsteder - som filmen, kvantemekanikken, den teknologiske revolusjon, reisen og historie.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 1997

Format Innbundet

ISBN13 9788203178788

EAN 9788203178788

Språk Bokmål

Sider 331

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

1 0 0 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Tonje Sivertsen siterer Menneskets felt av Jan Kjærstad (side 68)

13:44, 21. mars 2014 Ingen har det som favoritt.

Hovedpersonen myrder for å finne årsaken til at han myrder

Godt sagt! (3) Varsle Svar

[ Slettet bruker ] siterer Menneskets felt av Jan Kjærstad

15:31, 17. september 2018* Ingen har det som favoritt.

Hvorfor er forfattere så tilbøyelige til å flette inn musikken som
et innholdselement? Fordi vi er misunnelige på musikkens øyeblikkelige
kommunikasjonsevne. Musikk kan formidle et inntrykk umiddelbart.

Det kan være noe visuelt, 'litterært' (som i programmusikken) eller noe
uutsigelig, eventuelt intellektuelt (som i absolutt musikk).
Av de litterære former er det muligens bare haiku-diktet som kan virke
på en tilsvarende måte.
Forfattere har alltid forsøkt å stjele litt av musikkens effektivitet.
Det er fristende -- du får så mye gratis.

Du skriver, f.eks. i en dialog, navnet på en komponist, et verk - og vips,
navnet, musikkstykket skaper assosiasjoner i leseren som ikke sjelden
blir til et stort rom, en hel historie ( ... )

..i 'Forføreren' er orgelet nærmest å regne som en av hovedpersonene,
dessuten et formmessig vink.
Til og med på metaforplanet kan jeg ty til musikk, som i en passasje i
'Speil' hvor .. en kvinne er like vakker som Chopins klaverkonsert i
f-moll.
_

( fulltekst lenke> )