Meir interessant enn sjølve tragedien, er kvinneteamet. Med vers som:

A man, when he’s tired of
the company in his home,
Goes out of the house and
puts an end to his boredom
And turns to a friend or
companion of his own age.
But we are forced to keep
our eyes on one alone.
What they say of us is that
we have a peaceful time
Living at home, while they
do the fighting in war.
How wrong they are! I would
very much rather stand
Three times in the front
of battle than bear one child.

Kjem kvinneteamet godt fram. Medea si kjærleik er ein del av ei forheksing, og ikkje ein "ekte" kjærleik, men sorgen som kjem som resultat av at Jason har sveke henne er høgst reell. Eg har skrive eit meir utfyllande innlegg på bloggen, men nøyar meg her med å sei at sjølv om det greske tragedie-formatet kan virke litt utgått på dato, er dette verket tankevekkjande.