Mars - erindrings- og oppmuntr...

av Jørgen Norheim

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (0)

Mars

erindrings- og oppmuntringsskrift

roman

av Jørgen Norheim (forfatter).

Samlaget 1998 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.00 (3 terningkast.)

16 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Riksarkivet i Oslo sender i år 2072 et manus til dekoding hos De europeiske riksarkiver kodeknekkingsprogram, DERK, i Berlin. Manuset er skrevet i Valdres på 1990-tallet og inneholder minner fra dette århundret. Han skriver om ungdomstreff med Himmler, spaserturer med Nixon, felttog med Thatcher og hemmelige møter med Markus Wolf. Når freden kommer, blir han involvert i næringslivet. Manuset har ingen signatur, men det er liten tvil om hvem skribenten tror han er: krigsguden Mars.

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Samlaget

Utgivelsesår 1998

Format Innbundet

ISBN13 9788252152418

EAN 9788252152418

Omtalt tid 1900-tallet

Språk Nynorsk

Sider 370

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 2 0 0 1 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Stein Kippersund siterer Mars av Jørgen Norheim (side 90)

19:14, 19. januar 2014 Ingen har det som favoritt.

“Jósefów,” sa eg. “13. juli 1942. Elddåpen.”
Den gamle forstod framleis ikkje. Ville ikkje forstå. Ville ikkje at den gode dagen skulle bli øydelagd. Klamra seg til den skjøre lykka. Eit ordna og føreseieleg liv. Pensjon. To rom og kjøkken. Balkong. Fem minutt til mjølkebutikken. Nok til mat, kjøtpålegg i helgene. Fem minutt til busshaldeplassen. Kvar laurdag på kneipa. Annankvar sundag til dottera, annankvar sundag til sonen. Og stundene han levde for: føremiddagene med veslejenta. Barnebarnet. Barnearmane rundt halsen. Barnekinnet mot hans eige gammalmannskinn. Meining. Og framfor alt orden, Orden, ORDEN. Alltid gjera dei rette tinga for å halde tankane borte. Han grudde for nettene. Då kom dei forferdelege draumane.
“Jósefów,” tok eg opp att. “Eg skal hjelpe deg å hugse.”