Denne morsomme boken handler om to døtre som prøver å finne en ny mann til moren etter at foreldrene har blitt skilt. Problemet er bare at de har flyttet til en liten bygd og det er ikke så mange kandidater å velge mellom. Men selv om dette er det grunnleggende plottet dreier det meste av boka seg om mindre hverdagshendelser som forholdet mellom søsknene, møter med naboene, skolehverdagen, turer til London, og besøk hos faren og hans nye veloppdragne barn.

You must eat you peas and potatoes. And no sooner had our father uttered those words than the baby stared saying 'more' - meaning he'd eaten all his peas and carrots and wanted more (s.72)

Det er gøy å lese bøker med barn som hovedperson når man kjenner seg igjen i hvordan man selv opplevde verden som barn, og det gjør jeg absolutt med denne boka. Spesielt likte jeg beskrivelsene av hvordan det kan føles å være utenfor fellesskapet i en liten bygd.

In theory you could join one of the village clubs or groups. In reality opportunities to join in were fairly limited and depended on already being happily integrated (s. 36)

Jeg anbefaler virkelig boken. Når jeg allikevel ikke gir boka toppkarakter er det fordi moren i det lange løp framstår som i overkant naiv, godtroende og lettlurt i møte med noen av mennene hun dater.

Søstre som hovedpersoner