Omtale fra forlaget
Trondheim 1674. En rekke mystiske hendelser ryster byens gode borgerskap, samtidig som man forbereder en større rettssak om trolldom og svartekunst. Boken skildrer en by som lever med ettervirkningene av 30-årskrigen som herjet Europa. Det er opplysningstid og en daglig kamp mellom kirkemakt og rettsstat, mellom overtro og vitenskap. Og når både ytre og indre fiender truer, begynner hele bysamfunnet å knake i sine sammenføyninger.
Trundhiem - en by langt mot nord i Danmark-Norge - forsvant for 337 år siden, og det finnes i dag få spor etter den. Denne fargerike spenningsromanen er et tidsbilde og en rekonstruksjon av denne byen på slutten av 1600- tallet. Handlingen foregår i løpet av tolv måneder og skildrer hverdagsliv og slit, rettsvesen og myndigheter. En stor del av persongalleriet er basert på historiske personer, og handlingen gir oss et sjeldent innblikk i et historisk miljø og en dramatisk tid.
Forfatteren Svein Kjerulf Rasmussen er født i 1950 og oppvokst i Oslo. Han har bodd i Trondheim siden 1970, og er nå leder av Fortidsminneforeningens lokallag i Trondheim. Han er utdannet arkitekt og arbeider både med by- og tettstedsplanlegging og med bygningsvern. Rasmussen har arbeidet med istandsetting og historisk tilbakeføring av flere 1800-talls hus i Trondheim, både egne og andres.
Forlag Embla
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788283820072
EAN 9788283820072
Genre Historisk litteratur Spenning
Omtalt sted Trondheim
Språk Bokmål
Sider 277
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Han skal ha for å ha prøvd å skrive en historisk roman om byen jeg bor i.
Forfatteren kan nok sin historie, lederen av Fortidsminneforeningen, han kan nok det, men historien opp på troverdige historiske fakta klarte jeg aldri å komme skikkelig inn i. Jeg ble aldri fortrolig med, og godt nok kjent med karakterene, og da heller ikke kjent med relasjonene i historia, men de var heller ikke frakoblet hverandre som i en kollektivroman, og når det forgår en krimgåte her, synes jeg det ble kjedelig. Jeg fløt liksom oppå boka, og forholdt meg mest til de historiske - ikke historia.
Bedre lykke nestegang.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket