Denne boken er bestilt. Jeg hadde ikke tålmodighet til å vente så jeg gikk på nettet og fant en omtale + en annen henvisning / omtale som jeg deler med dere. Tror jeg har blandede følelser om denne boken tar opp det overskriften tilsier eller om det er mer subjektivt og ikke forankret i vitenskap. Hadde jeg kjøpt boken hvis jeg hadde lest begge omtalene - nei.

Som en person som har som jobb er det å tilby medier som bidrar til å forhindre radikalisering, kriminalitet og kriminalitet (som det står på Homunculus Media-hjemmesiden), så snart jeg så denne tittelen visste jeg at jeg ville lese den. Boken er ikke for lang og dekker likevel et bredt spekter av aspekter innenfor det sosiale fenomenet som er ondt. Målet mitt, som forfatter, er å utvikle en stil som lar folk fullt ut omfavne en positiv tankegang gjennom inspirasjon og utdanning. Det var derfor naturlig for meg å ønske å finne ut hva fagfolk sier om dette emnet, slik at jeg kan håndheve mine egne personlige verdier ytterligere.

Når boken begynner, ser vi på rollen til ordet ondskap i våre liv og hva det antyder. Psykologien til etiketter med negative konnotasjoner gjør ordet spesielt potent. Vi vet at onde ting skjer hele tiden, og det en person anser som ondt er ikke nødvendigvis det samme for en annen. Det er uklare linjer i hva som kvalifiserer til denne premiumplassen i skammens hall. Vi får et innblikk i det mest grunnleggende elementet ved ondskap i måten vi får glede av andre menneskers lidelse. Å le av andres ulykker er den lille siden av skalaen, å forårsake alvorlig skade for å oppnå tilfredshet kan være toppen. Noen ganger føler vi at en person fortjener smerte og lidelse, og vi får glede av å gi det. Er det ondt å låse en morder inne og kaste nøkkelen? Er det ondt å glede seg over mens de råtner bort i cellen sin?

Hva får folk til å ønske å forårsake skade og død til andre i utgangspunktet? Vi blir emosjonelle om ting og reagerer på måter som samfunnet ikke godkjenner. Vår dyriske natur er hentet ut av menneskets finér og vi tar handlinger uten behørig hensyn til fremtiden eller andre mennesker. Vi tilskriver ondskap til denne typen oppførsel når det kan forventes av et neshorn eller en sølvrygget gorilla. Hva med å være et menneske skiller den onde oppførselen fra naturlig reaksjon på smerte og lidelse? Er det fordi vi føler smerten vår abstrakt i form av språk og metaforer som kan drives av andres samarbeid?

Det er ting der ute som vi kan kalle ondskap, men som ikke er det, vi kan projisere ondskap på ting på grunn av hvordan de også fremstår. Hva er det med samfunnet som gir oss inntrykk av at visse ting er onde, og er det dypere enn vår kultur? Hvis vi blir vist en spesiell type ansikt med verbale, onde attribusjoner, er det å forvente at vi lærer å assosiere denne stereotypien med ondskap og innramme tankene våre deretter? Eller er dette faktisk en ond oppførsel i seg selv? Hvorfor er den uvanlige personen som sier forskjellige ting skremmende? Hvorfor frykter vi det merkelige? Mange av disse spørsmålene blir sett på med ekte ettertanke.

Forfatteren går inn i den urovekkende virkeligheten bestialitet og pedofili. Seksuelle avvik har et så stort omfang. Det er en rød tråd i det moderne samfunnet at bi- og homoseksuelle mennesker er seksuelt avvikende. I mange førvestlige kulturer ble ikke slike mennesker skammet eller sett på som feil. Det er atferd som er universelt sett på som feil. Mange zoofiler ser på forholdet deres som samtykkende og kjærlige. Er det rett eller akseptabelt for et menneske å påstå dette? Vi vet at dyr kan vise kroppsspråk i parringsritualer, men kan vi tydelig tilskrive dette at vi ønsker et forhold? Det flytter boken til neste del, hvis en person er tiltrukket av barn og barnet smiler og ler med dem, er dette en slags samtykke? Vi vet helt klart at det ikke er det. Er pedofili en ond ting? Disse menneskene kan ikke velge sin seksualitet på samme måte som deg eller jeg kan ikke, så hvordan reagerer man hvis dette tilfeldigvis er deg? Du kan ikke gå til vennene dine for å få hjelp. Samfunnet har ikke oppnådd en tilstand der en person som opplever uønskede følelser av pedofili trygt kan søke hjelp uten å dømme. På grunn av dette blir mange pedofile avskåret fra å søke den veiledningen og rådgivningen de sårt trenger. Det er for mange rop om å drepe ham fra folk med andre som heier på dem til at alle som opplever å bli plaget, kan finne den rette hjelpen.

Vi får se nærmere på psykologien til gruppetenkning og måten vi aksepterer å gå på akkord med våre egne idealer når det ser ut til å være ferdig. Å spise kjøtt for eksempel er noe mange gjør, men de samme menneskene synes dyremishandling er frastøtende. Denne dissonansen gir oss et problem som vi ikke kan løse når vi liker livsstilen vår, men ikke liker hvordan den oppnås. I stedet for å ta skrittene for å rette opp situasjonen vår, kommer vi med unnskyldninger og ender opp med å gjøre det vi innerst inne vet er galt. Næringslivet har mange økonomiske og sosiale insentiver, og det er altfor lett å gjøre moralsk tvilsomme ting i profittens navn.

Det tar oss til den siste delen som ser på hvorfor vi ikke uttaler oss. Hvorfor står vi i stillhet og ser på lidelsen? Jeg liker å tro at dette er i endring i dagens verden, med flere av den nye generasjonen som velger å endre sine måter og livsstil for å møte morgendagens utfordringer. Boken nærmer seg slutten på tanken om at onde mennesker er akkurat som deg og meg. Vi vet om de ikoniske kriminelle som gjorde foraktelige ting, men hverdagens ondskap er like ødeleggende. Å være stille i tider med bedrag og undertrykkelse, følge urettmessige ordre, følge med mengden, ender vi alle opp med å se onde ut fra noens perspektiv. Så hvordan lukker vi dette? Det er handling som er ond, atferd er ond, mennesker er ikke onde, men brønnen til atferd. La oss sørge for at vi oppfører oss best til enhver tid.

Dette er vel egentlig en bok innenfor fagfeltet sosial psykologi, men vinklingen mot begrepet ondskap var interessant, og fikk meg til å se forbi mekelapper som ofte settes på personer og handlinger. En bok også til ettertanke - hvordan bør jeg arbeide med meg selv, og hva kan jeg gjøre for å forebygge og forhindre.