Jeg tenkte egentlig at jeg ikke skal si så mye om innholdet i denne boka. Hovedgrunnen til det er at dette er en skriftlig versjon av en tale Neil Gaiman holdt for avgangsstudenter ved Universitetet i Philadelphia, og den er tilgjengelig i sin helhet flere steder på nettet. Her, for eksempel.

Denne boka er rett og slett denne ca 20 minutter lange talen i skriftlig format. Og for å gjøre den litt mer spennende, har illustratøren Chip Kidd stått for det visuelle.

Det er ingenting å si på talen til Gaiman. Han er så flink til å snakke for seg, og det gjør egentlig ingenting at essensen i det han sier er godt kjent for meg fra før av. Det å drive med humaniora og kunst er ofte en stor utfordring, og den balansen man må finne mellom å gjøre det man drømmer om å gjøre og det man må for å overleve er ofte en kunst i seg selv. Neil Gaiman har fått det til, det er ingen hemmelighet. Men som han selv også sier: det er ikke noe som kommer gratis.

Chip Kidd er ganske ny for meg utover at jeg vet at han er en velkjent omslagsdesigner (jeg har flere bøker han har designet i hyllene mine). I denne boka bruker han lyse og klare farger – og leker seg med både plassering på siden og størrelse. Det funker helt greit. Konseptet holder seg tro til talens «moral» om at det å drive med kunst ikke er «rett frem,» men desto mer fantastisk når man fikser balansegangen. Men talen til Gaiman er egentlig fantastisk nok i seg selv. For min del ble det visuelle bare en slags «quirk» på sidelinjen. Jeg er ikke slått i bakken av originaliteten til Kidd, men samtidig er det et smart trekk å leke litt med det visuelle fremfor å bare trykke talen på egen hånd. Anbefales varmt videre – om du ikke kjøper boka, er det i alle fall verdt å høre talen!

Denne anmeldelsen ble først publisert på bloggen min.