Jeg var litt skeptisk når jeg så Eckhart Tolles navn på første side i hyllest delen av boken. Skepsisen sank litt når jeg litt lenger nede så John Gray sitt navn, mannen bak Mars Venus bøkene, samt Dr.John Ott sitt navn, en pioner innenfor feltet fotobiologi og forfatteren bak boken ”Health and Light”. Jeg regnet allikevel at dette måtte bli en blanding av New Age type selvhjelp og mer solid vitenskap fra feltet som har med lys å gjøre. Jeg fikk ganske riktig. Jacob Israel Liberman skriver engasjerende om det han brenner for, nemlig feltet som har å gjøre med lys, syn og bevissthet. Her har han en solid vitenskapelig bakgrunn, men han har også et engasjement i den åndelige sfære og kobler også mye av det lyset han formidler om i boken fra en åndelig side. Og selv om mye av det høres fint ut, og til og med kan være sant, så er jeg som kristen skeptisk til slik new age/panteistisk prat som bl.a. kommer til syne i ord og uttrykk som å se det guddommelige i oss selv og andre mennesker, samt enhet med universet, og lysets kraft, i en åndelig forstand. Selv om han også referer til Bibelen med tanke på lys, så kommer det tydelig fram at han mer eller mindre har et annet konsept bak lys enn det bibelske konseptet, selv om det også er noe sannhet bak tolkningene hans. Så her må en troende trå litt varsomt, selv om jeg synes det er positivt at forfattere også kan trekke inn Guds Ord i bøker som dette, men det hjelper ikke så mye når man tolker det i et mer New Age perspektiv og forfatteren selv ikke er en levende kristen.

Det jeg likte best ved boken var den vitenskapelige siden. Liberman tar bl.a. frem hvordan vår emosjonelle fortid også kan prege vårt fysiske syn, og han viser til flere tilfeller av personer som har fått et mye bedre syn etter å ha blitt klar over dette, ved å ha fått luftet sin fortid og blitt bevisst disse følelsene som en mulig årsak til synssvekkelsen. I tilfellene her viser han også til en sannsynlig årsak og sammenheng. Et annet tips han gir på veien er å bli bevisst det man ser på, for mange i dag går rundt i blinde selv om de ser. Liberman oppfordrer oss allikevel å bli bevisst naturen rundt oss, de små ting øyet vårt legger merke til gjennom dagen, og så viser han videre hvordan dette faktisk også har vært med på å forbedre synet til mange av pasientene hans. Et metasyn på det rundt oss kan med andre ord ha mye å si. Til syvende og sist retter han et kritisk blikk på moderne belysning i form av skjermer og digitale medier som forstyrrende for både synet og øynene våre, samt den biologiske klokken som styrer døgnrytmen vår. Det er godt at noen flere setter fokuset på dette, for forskningen er temmelig klar på dette feltet. Selv om boken til tider har en spirituell side som trekker noe ned så trekker allikevel det vitenskapelige noe opp igjen, slik at boken havner på en firer på terningen.