I går leste jeg ferdig Lirael, bok to i Garth Nix' The Old Kingdom-serie. Jeg husket ikke feil da jeg husket at jeg likte den bedre enn Sabriel. Garth Nix har greid det mange forfattere sliter med; han har skrevet en bedre bok to enn bok én.

Lirael er min favorittkarakter i serien. Hun er annerledes enn Sabriel. Hun er sjenert og trives ikke med situasjonen hun er i. Likevel er hun tøff når det trengs, og hun gjennomfører det hun har begynt på.

Nick og Sam er også veldig gode karakterer. Nick er ikke så mye med i Lirael, men han blir veldig viktig senere. Sam hadde jeg helt glemt, noe jeg ikke kan forstå, fordi han er en veldig viktig karakter. Han er Sabriel og Touchstones sønn og Abhorsen-in-waiting. Det betyr at det er han som skal ta over jobben som Abhorsen når Sabriel dør. Men Sam tror ikke han passer som Abhorsen. Han er livredd for Døden og vil heller lage ting ved hjelp av magi og mekanikk. Likevel gjør han det han vet han må.

I Lirael lærer man mye mer om magien i verdenen Garth Nix har skapt. Det er så gøy å lese om det. Det finnes to typer magi: Charter Magic, som er den lovlige og vennlige typen, og Free Magic, som er ulovlig og veldig farlig å bruke. Jeg liker godt å lese om forskjellene. For eksempel gir Charter Magic folk en god følelse når de bruker den, mens Free Magic svir, lukter ekkelt og folk rundt føler seg dårlig. Jeg synes det er en av de kuleste typene magi jeg har lest om.

I tillegg er det Abhorsens magi, necromancy. Alle "necromancere" bruker syv bjeller for å kontrollere de døde. I motsetning til de andre som vekker dem og bruker dem som slaver, sender Abhorsen dem tilbake. Jeg synes tanken på de syv bjellene er veldig kul, og det er utrolig stilig hvordan de funker. Det at de har sin egen vilje, og ikke alltid funker som de skal liker jeg også veldig godt.

I Sabriel reiste Sabriel sammen med et magisk vesen (en katt) som kaller seg Mogget. Lirael har en hund. Den kaller seg selv for the Disreputable Dog. Den er veldig søt og vimsete, og i tillegg har den veldig mye smart å komme med. Scenene hvor Mogget og Dog møter hverandre er noen av de beste i boka. Kranglingen deres er ganske morsom.

Alt med Lirael er egentlig ett lite hakk bedre enn Sabriel. Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, og er allerede over halvveis i Abhorsen, den tredje boka, som fortsetter der Lirael slutter.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.