Leviathan

roman : Århundre II : Utstein kloster syklusen V

av Alfred Hauge (forfatter).

Gyldendal 2012 E-bok

7 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Leviathan er femte bind i Utstein kloster-syklusen. Det er ingen egentlig rekkefølge i serien, men forfatteren har latt det gamle klosteret på Utstein stå som et geografisk og idémessig midtpunkt. Romanen foregår på flere tidsplan samtidig, men det viktigste skjer på Utstein. Her møter Bodvar sin elskede Sunniva ca. 1930, et møte som kommer til å farge hele hans liv, og her møter Edmun, Bodvars sønn på åtte år, sin skjebne i begynnelsen av 1980-årene. Uhyrer Leviathan fra Det gamle testamente går igjen, først som sjøorm, så som kjempehval, og sist som oljetanker. Både Leviathan og forrige bind, Perlemorstrand, inngår i et romanverk om det 20. århundre. Forfatteren fører en diskusjon med leseren om sin egen samtid.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2012

Format E-bok

ISBN13 9788205439085

EAN 9788205439085

Genre Historisk litteratur

Omtalt tid 1900-tallet 1600-tallet

Språk Bokmål

Sider 215

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

buchwurm siterer Leviathan av Alfred Hauge

13:46, 12. august 2010* Ingen har det som favoritt.

Det finnes dager vi har lagt bak oss - fra de tidligste barneår, fra ungdommen og siden - som vi kan ha en så klar erindring om at de står lik billeder for oss. Det gjelder de synlige ting ved dem: naturen, menneskeansikter, bevegelser, begivenheter. Men det kan også gjelde dagenes atmosfære, utstrålingen fra menneskesinn; de stemninger som preget andre og preget oss selv. Den og den kommer oss i møte som på en film, eller som når du blar gjennom et gammelt album med gulnede fotografier. Vi ser for oss - lik et syn - de som forlengst er avdøde, venner, foreldre og besteforeldre, slektninger: en grend, en hel bygd kan vekkes til live. Vi hører røster.

Bildene får fylde ved de glimt av landskap som diffust eller konturskarpt kommer til syne. Erindringen berikes av fine fargenyanseringer; en klarhet som kanskje endog overgår opplevelsen slik den var, fyller bevisstheten med den styrke, inderlighet og evne til medlevelse som også år og erfaring kan tilføre et slikt billede. ( . . . )

Når begynner dagen? Den begynner når flaggermusene vender hjem til sin berghule, når havet langsomt gir slipp på midnattens jerngrå hinne og det første streif av rosa farger himmelen, når den første fugl gir lyd fra seg.

Omsider kommer solen, den vekker vinden av øst, vinden rører havet, den rører roser og trær. Blodet i jordens kropp strømmer fortere: . . . . Dugg perler, damp stiger.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket