Her er nostalgi og alvor om livet på øyene den gangen havet var kystens E6. Forfatteren skildrer ensomhet, frykt og trange kår, men også sterke bånd, kjærlighet og liv og latter i den den tida da «karran fekk bestem».

«Ned på kaia» er full av morsomme scener med alt som skjedde da Dampen kom, men også her med alvoret, hverdagsslitet og urettferdigheten vevd inn i de muntre replikkene.
Boka byr også på en sår og hjerterå historie om a Maren og «lausungen» hennes - og minner oss om alle «Maren-er» før og nå som har måttet ta vonde og vanskelige valg for å komme videre i livet til beste for seg sjøl og barnet sitt.

Vi møter «Julie helt ålein» som står stødig på egne bein- klar for å erobre verden. Boka balanserer fint mellom på lina som gjør at fortellerstemmen er personlig uten å bli privat slik at en kan forstå at «same kva som kom til å hende han i livet, kunne han berre stikke til havs. Og det gjorde han.» For det trenger vi alle i blant, enten i konkret eller overført betydning- selv om det i det store og hele er som boka sier «bedre å ro ilag enn å rækka bort alein.»