Romanen kom ut i 1940 og er den første boka med Tore Hals som hovedfigur. Boka skildrer tiden hans i krysningen mellom barn og voksen, som på tidlig 1900-tall endte med konfirmasjonen. Da var man voksen og skulle for alvor gå ut i arbeid eller tjeneste. Boka gir også et fint bilde av livet i en kystbygd i Nord-Norge på denne tiden, hvor livet dreide seg om å skaffe familiens mennesker og dyr husrom, mat og det man ellers trengte for å overleve. Dette skaffet familiene fra jorda, hvor små og store deltok, men fremfor alt fra havet. Livet på havet i Lofotfiske og «på Finnmarka» skildres i fine og ofte dramatiske scener.

På det personlige plan. Denne romanen (og oppfølgeren «Flåten går ut» fra 1941) leste jeg første gang som barn i noen eksemplarer som var lest fullstendig i filler. De var fra i min morfars boksamling. Han rodde første gang fra Balsfjord til Lofoten som 12-åring i 1921. Jeg var fullstendig oppslukt av disse bøkene, og følte det var min morfars historie jeg leste. Jeg har elsket disse bøkene siden den gangen, og lest dem flere ganger.