[Om Kraftwerks «Autobahn»]
Teksten Kraftwerk har valgt til å fylle 22 minutter musikk er ikke stort mer enn et haiku:

Vor uns liegt en wites Tal
Die Sonne scheint mit Glitzerstrahl
Die fahrbahn ist ein graues Band
Weisse Streifen, grüner Rand

Og så refrenget: «Wir fahr'n fahr'n fahr'n auf der Autobahn». Ulike medlemmer av gruppa har senere fortalt at dette fahr'n fahr'n fahr'n er hvordan «fun, fun, fun» låter når det blir uttalt på tysk, og at refrenget skal være et intertekstuelt pek til The Beach Boys.

[Om Kraftwerk]
De har begynt å synge. Ralf og Florian brukte stemmene sine på den foregående plate også, men det er først på «Autobahn» de uttrykker seg med ord. De velger tysk – noe som var bortimot like utenkelig som at en rockgruppe her hjemme skulle uttrykke seg på norsk i 1947.

Iggy og Bowie hadde kjent hverandre siden 1971 og lagd albumet Raw Power sammen. Det hadde gått litt opp og ned med Iggy i løpet av 70-tallet. Han hadde nettopp vært innlagt på mentalsykehus da Bowie (som var en av de få som besøkte ham der) inviterte ham med på Station to Station-turneen. Den sommeren gikk de i gang med å spille inn The Idiot – kalt opp etter Dostojevskij-romanen som begge hadde lest. Egentlig er The Idiot en slags generalprøve på Bowies Berlin-sound. Den er tatt opp før Low, men ble utgitt drøye to måneder etter. Selv beskrev Iggy The Idiot som «en slags fusjon mellom Kraftwerk og James Brown».

«'Heroes'» oppleves mer enn nesten noen annen poplåt som et sted, som en verden for seg. Det er avantgardeutgaven av Phil Spectors «Wall of Sound», som en klangmetafor for den konkrete Muren, den som sangen angivelig handler om, den som delte Berlin i to.

I motsetning til den selvlærte maleren David Bowie, som produserte bilder så lenge han levde, har ikke Bryan Ferry tatt i en pensel siden 1972. Han trengte det ikke. Kunstverk kunne han være selv.