Et av de tidligere verkene til Aleksis Kivi som han skrev under studietiden, med inspirasjon fra Kalevala. Dette er et av de mest kjente skuespillene til Kivi.

Historien er tragisk og minner veldig om hevnmotivene i f.eks. islendingesagaene. Kullervo blir solgt og merket som slave som barn av sin egen onkel uten å vite at forelderene fortsatt er i live. Som unggutt blir han solgt på nytt til smeden Ilmari, enda en karakter fra Kalevala. Ilmaris kone baker et bröd med stein i, og som fölge av det dreper Kullervo hele budskapet og fruen selv.

Etterpå treffer han familien sin, som ikke vil vite av han, fordi han har tatt liv. Dette blir igjen en kilde til nye tragedier, som ender med at Kullervo til slutt tar selvmord. Jeg vil si at historien i et nötteskall er at vold er kilde til mer vold.

Det virket nesten som historien har flere fellestrekk med den greske tragedien, f.eks. Kullervo voldtar sin egen söster på grunn av de ukjente familieforholdene og indirekte er han også kilde til sine foreldres död. Et av höydepunktene i historien er også når han drar til onkelens gård for å hevne seg. Han dreper onkelen med egne hender og setter fyr på gården. Utviklingen til Kullervo er nesten skremmende; fra å väre en uskyldig unggutt utvikler han seg til å bli mer eller mindre fölelseskald.

Selv synes jeg at historien ikke er det mest opplöftende jeg har lest, men det er så absolutt interessant å sammenligne verket med andre verk med hevn og tragedie som tema, samt å se hvordan Kivi har blåst liv i temaer fra Kalevala. Som språkövelse vil jeg ikke anbefale historien, for språket er tungt og gammelmodig. Men hvis man er interessert i litteratur som islendingesagaene eller greske tragedier så er den en interessant leseropplevelse. Og for den som önsker å gjöre seg kjent med finsk kultur og litteratur så anbefales den.