Skulle jeg med åpne øyne oppholde meg i nudistleiren mer enn ti sekunder, ville den eneste redning være at jeg stupte på hodet i sjøen, og bli der. Den hele tiden måtte jeg ligge med hele kroppen under vann. Jeg måtte krampaktig holde meg fast i tangen på bunnen, mens jeg med bare nesen over vann konverserte den unge smukke nakne fru Stenersen på fireogtyve år som satt dovent tilbakelent på svaberget over meg. Hele dagen måtte jeg ligge i bløt, mens hun, eller den søte frøken Stefansen på seksten, eller den inntagende fru Jespersen på fireogtredve, satt over meg og nød den varme solen og dinglet med tærne.
Man måtte være profesjonell froskemann i dykkerdrakt for å holde ut en dag med nudister. Glapp taket i tangen bare en gang, så jeg fløt opp, ville ordenspolitiet øyeblikkelig være over meg med et gisp og en båtshake.

Men Moosi, døgenigten, dankdriveren, lystmorderen, dovenpeisen, denne tølper og seksualforbryter, katten uten moralsk ryggrad, - ham er alt tilgitt! "Mja", sier han hest og loddent, når han kommer inn i stuen fra et av sine vikingetokter, med et fett Casanova-smil i bakkenbartene.
Og min hustru og mine døtre slipper alt de har i hendene og løper ham kurrende i møte, de kneler for ham og nusser ham på nesen og kveler ham med ømhet, som det var Guds lille lam de tok til seg. De klør ham under buken og stønner av hengivelse: "Mosi-Mossi-Moozie...." Hankatten velter seg over på ryggen og spriker med bakbeina, det er så vidunderlig å bli kilt. Den hever et øyelokk og ser hemmelig på meg, som mann til mann, med et ravgult øye. Jeg svarer med blikket fra et isblått.