Omtale fra forlaget
I Kongens nei følger vi det dramatiske hendelsesforløpet som fulgte etter de tyske styrkenes inntog i Oslo. Forfatterens litterære fortellergrep belyser de begivenhetsrike dagene fra både tysk og norsk side, og lar leseren ta del i nye aspekter ved Kong Haakons kategoriske NEI, flukten gjennom Østerdalen mot Vestlandet og Molde, og konsekvensene av avgjørelsene som ble tatt.
Senkningen av krysseren Blücher i morgentimene 9. april 1940 innledet et kappløp uten sidestykke i nyere norsk historie. Hitlers dristige plan om en rask okkupasjon av Norge hadde mislyktes, og i et forsøk på å unngå et tilbakeslag i Oslo iverksatte der Führer og hans medsammensvorne en kynisk kriseplan: Kongefamilien og regjeringen skulle tvinges til kapitulasjon gjennom morderiske anslag av Nazi-Tysklands elitestyrker.
Kongens nei forteller om kong Haakons og kronprins Olavs ranke holdning i de mørkeste timene da mange ville gi opp.
Forlag Vega forlag
Utgivelsesår 2011
Format Lydfil
ISBN13 9788282116473
EAN 9788282116473
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Norge
Omtalt person Olav Haakon VII
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ein flott dokumentar, som blei aktuell igjen i år i og med filmatiseringa som har fått ein viss suksess. Temaet er dei dramatiske dagane rundt den tyske invasjonen av Norge i 1940. Jacobsen har grave ganske djupt, og dokumenterer hendingane både frå tyske og norske kjelder. Men det er ikkje berre tørr oppramsing av fakta, forfattaren evner å gjere forteljinga levande. Det er nesten som ei spenningsbok, og når ein ser på kor knappe tidsmarginar det ved fleire høve var for korleis historia skulle gå, så kunne nok sjølv ikkje Hollywood ha dikta opp ei meir halsbrekkande historie.
Fokuset i dokumentarboka er på eit par kompani med tyske fallskjermjegerar som var sentrale desse første krigsdagane, samt kongefamilia, stortinget og regjeringa sin flukt ut av hovudstaden. Det er mange namn å halde greie på, men det gjekk likevel nokonlunde greit å halde oversikta. Jacobsen verkar å ha eit ganske klart syn på kven som gjorde jobben sin og kven som ikkje gjorde det desse dagane, dette skin ganske tydeleg igjennom ved enkelte høve.
Boka er sjølvsagt rikeleg forsynt med referanser til kjelder. I tillegg er der mange bilete av personar og hendingar som er omtala i boka. Særs interessant var det også å lese protokollen frå stortinget sine møte på Hamar og Elverum den 9. april. Alt i alt ei flott bok for den som ynskjer å lese seg opp på kva som skjedde desse dramatiske aprildagane.
Og nei, eg har ikkje sett filmen enno, og kan ikkje uttale meg om kor god eller dårleg den er i forhold til boka. Men eg kjem nok til å sjå den ein eller annan gang.
"Ventetiden fra fiendens Bf 110 begynte skytingen inntil vi kunne åpne ild, benyttet vi til å sikte inn våre mitraljøser," skrev den seinere motstandshelten fra Grimstad. "Ofte var dette ganske vanskelig på grunn av alt det støv og den jord som fiendens prosjektiler sprøytet over oss."
Han tilføyde tørt: "En del sandsekker rundt mitraljøseredene ville ha hjulpet en del på dette. Likeledes stålhjelmer til mitraljøsetroppen."
"Føreren snakker med forakt om nordmennenes karakter," noterte propagandaministeren i dagboken. "En feig og nytelsessyk overklasse og et utarmet folk. Det forklarer kjærligheten til England."
Den unge kapteinen [Øyvinn Øi] hadde ett år tidligere med forbløffende klarsyn beskrevet det strategiske overfallets natur i et foredrag i Oslo Militære Samfund og straks blitt utskjelt sm krigshisser i den nøytralistiske pressen - med regjeringsorganet Arbeiderbladet som kampanjeleder. "Innlasting og overføring av tropper holdes hemmelig, flåten dukker uventet opp et sted ved vår kyst og går straks i gang med landsettingen", hadde Øi blant annet sagt i beskrivelsen av et tenkt overfall på Norge. "Samtidig angriper flykrefter med basis i hjemlandet våre flyplasser, sjøfly- og marinestasjoner og søker å hindre eller i alle fall sinke samlingen av våre landstyrker. For angriperen gjelder å få sine styrker i land og få innrettet seg til forsvar før vi kan gripe inn med større styrker. For oss gjelder det å kunne gripe inn snarest - under den svakhetstilstand fienden befinner seg i, mens landsettingen foregår." Analysen var glitrende, og Øi hadde uten hensyn til tyske og sovjetiske reaksjoner påpekt at det strategiske overfallet var skreddersydd for totalitære stater som ifølge sin mentalitet og struktur levde "i en slags permanent krigstilstand", hvor man ikke behøvde "å blande parlament og offentlighet inn i utrenrikspolitikk og økonomi". Han la til: "Særlige oppgaver er tiltent tidens mest moderne soldater, fallskjermtroppene. Dels forutsetter en å bruke dem som ødeleggelsesdetasjementer mot kommunikasjonssentra, dels til besetning av taktisk viktige punkter og til opptreden i fiendens rygg." Operasjon Weserübung var i ferd med å utspille seg punkt for punkt etter Øis oppskrift, og kapteinen brant av utålmodighet.
Det var forbindelsesoffiseren selv, oberst Robert Knauss, som førte ordet: "Engelske tropper har med støtte av sterke sjøstridskrefter landet ved Åndalsnes og er på marsj innover i landet. Frammarsjen skal stanses, men på grunn av værforholdene kan Luftwaffe ikke gripe inn. Det blir fallskjermjegernes jobb, og det er en ordre fra Berlin." Den førtisjuårige offiseren hadde vært driftsdirektør i Lufthansa og var blitt verdenskjent da han i 1926 organiserte den første flyvningen fra Berlin til Peking og tilbake igjen. Siden var han blitt en av Luftwaffes arkitekter og en ledende forkjemper for terrobombing av sivile mål fra luften. Hans bok "Luftkrieg 1936: Die Zertrümmerung von Paris" var blitt en bestselger og beskrive Frankrikes fall etter en ukes bombing av landets hovedstad. Det er all grunn til å tro at Knauss hadde en finger med i planleggingen av terrorbombinen av Elverum og Nybergsund.
147 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketNok eit år der pengane har gått til bøker eg eigentleg ikkje har plass til.
Bøker eg har lest eller har leseklare i bokhylla der tittelen har konge, dronning eller andre adelege titlar i tittelen.
Popularitetsoversyn:
Konge: 9
Dronning: 2
Prins: 2
Fyrste: 1
Grevinne: 1
Keiser: 1
Lord: 1
Prinsesse: 1