"møte livets makter våpenløs" - men selv om Karin Boye
oppfatter kristendommen som meningsløs kamp, som en
meningsløs motstand .. så ble den for meg en livsvei
av helt motsatt art.
Først da jeg la ned alle våpen og slo ned alle murer
jeg hadde bygget om mitt selv,
kunne jeg åpne meg for den sterkere livsmakt --
Kristus -- hvis innslag i skrøpeligere menneskesinn
jeg tidligere hadde studert, uten selv å kunne oppleve.

For med det jordskred som rev grunnen bort under
føttene på meg, stod jeg plutselig på sikker grunn.
Med vilje velger jeg en så paradoksal selvmotsigende
formulering. Mitt liv fikk plutselig en sammenheng,
en trygghet, et innhold, et fast punkt, en ledelse
i bokstavlig forstand, som jeg tidligere ikke hadde.

Ikke som at jeg hadde fått en annen oppfatning av
mennesket og innsett at jeg tidligere hadde under-
vurdert menneskene. Tvert om.
Jeg hadde sett helt riktig, min nye erfaring gav meg
bare et sterkere inntrykk av menneskenes absolutte
hjelpeløshet, humanismens hulhet og nød, djevelens
sikre overmakt.
Jeg så tilsynelatende sterke, myndige, rettferdige
menn avsløres som forbrytere i stand til de største
gemenheter.
I all min angst for ulveflokken hadde jeg ikke
tidligere hatt en så klar oppfatning av hulheten i
all menneskelig streben, av kraftløsheten i all
menneskelig idealisme.

Venn bedrar venn med iskold ro og kjenner etter sitt
bedrageri ikke fnugg av anger, men går rolig og
uanfektet videre mot en bedre sosial posisjon,
forvisset om at hans karriere er en garanti for at
han ikke behøver være urolig over noe i sin fortid.
Far mot sønn, hustru mot mann, kollega mot kollega,
underordnede mot sjefer -- overalt .. det samme
forferdende syn. Men det nye og avgjørende for meg
var at i denne flokken av ulver var jeg selv én --
og at jeg for adskillige mennesker stod som innbegrep
av negativitet, av ondskap. Og det ikke uten grunn.

Og nu så jeg for første gang at der fantes mennesker
av en helt annen art, at ulvene kunne temmes,
at der var en kongevei frem mot den sanne og
positive menneskelighet -- den kristne livsveien.

Mitt livs nye og største erfaring var at denne ikke
er noen flukt fra verden, eller en serie mystiske
opplevelser, men i egentligste mening et nytt liv
under Guds ledelse. ..
Det som kunne hende Ananias og Paulus, kan hende et
alminnelig nutidsmenneske.
(ApGj 9:10)