Omtale fra forlaget
Det er lærerens ansvar å lede klasser og undervisningsforløp på en hensiktsmessig måte som gir eleven et godt læringsutbytte. Lærere som klarer dette, fremstår som tydelige voksenpersoner. De er samtidig interessert i elevene og har et godt og nært forhold til dem så de opplever å bli likt og anerkjent. Slike lærere motiverer elevene til en god arbeidsinnsats. De skaper ro og forutsigbarhet i undervisningen, de er engasjerte og støttende, og det er ingen tvil hos elevene om hvem som har ansvaret eller bestemmer. Dette heftet kommer inn på: • Lærerens utøvelse av ledelse • Klasseledelsens betydning for elevenes læring og atferd • Hva er lærerautoritet? • Det asymmetriske forholdet i pedagogisk ledelse • Praktisk ledelse av klasser og undervisningsforløp, inkludert konflikthåndtering Heftet er en del av Dette vet vi om : samlepakke 1
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format E-bok
ISBN13 9788205528482
EAN 9788205528482
Serie Dette vet vi om
Språk Bokmål
Sider 61
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en lettlest bok/hefte om klasseledelse og har flere praktiske og enkle forklaringer på hvordan ledelse i et klasserom bør utføres. Siden jeg skal begynne å jobbe som kontaktlærer, samtidig som jeg tar de nødvendige fagene for å få nok utdannelse til det, så tenkte jeg forberede meg litt i form av relevant litteratur. Thomas Nordahls bok er en enkel og solid start, den har mye bra jeg vil ta med meg videre. Han skriver bl.a. om lærere som utfører en hensiktsmessig og relasjonsbasert klasseledelse, ser ut til å lykkes i alle fag og på alle læringsarenaer (s.3). Videre påpeker han at det som skjer i en klasse er lærerens ansvar, og er det f.eks. bråkete i en klasse, så hevder Nordahl at det til en viss grad er lærerens ansvar, og at det dermed også er lærerens ansvar å ordne opp. Det samme gjelder med læringsutbytte. Hvis det er dårlig så er det lærerens ansvar, og dermed lærerens ansvar å forbedre resultatene. Nordahl påpeker også at en av de viktigste forutsetningene for å lykkes som lærer er at man erkjenner at man faktisk er en leder, og de rundt en da kan forvente at det utøves klar ledelse fra lærerens side.
Nordahl skriver også om det som gir elevene læringsbytte. Her påpeker han bl.a. tydelige voksne som samtidig viser interesse overfor elevene og har et nært forhold til dem. Disse elevene opplever i følge Nordahl å bli likt og anerkjent. Litt senere utdyper han dette ved å si at god ledelse handler om at elevene får en opplevelse av å bli sett, hørt og respektert som selvstendige mennesker. Dette er ytterst viktig for deres læring og blir en realitet gjennom det å motivere elevene til arbeidsinnsats, og det å skape ro og forustigbarhet i undervisningen. Nordahl henviser også til John Hatties omfattende forskning på det som har best innvirkning på elevenes læring, og han fremhever og konkluderer at læreren uten tvil har den mest fundamentale innflytelsen på elevens læring. God ledelse vil videre være det å legge konkrete mål for læring, stille krav og ha forventninger med hensyn til både arbeidsinnsats og læringsutbytte. Videre er det viktig å oppmuntre elevene og velge aktiviteter og oppgaver som ifølge Nordahl kan realisere de mål man har satt for undervisningen (s.9).
Thomas Nordahl påpeker at man som lærer ikke nødvendigvis er god hvis man kun mestrer et område, f.eks. så hjelper det ikke hvis læreren er ytterst god i et fag men ikke klarer å få elevene til å følge med eller ta i mot beskjeder. Det jeg videre ønsker å ta med meg er noen elementer som forfatteren nevner for å kunne videreutvikle seg som leder er å kunne reflektere sammen med andre, ha et kritisk perspektiv på egen ledelse, tilegne seg ny kunnskap, noe jeg nå gjør ved å lese teori rundt emnet, og så påpeker han at det ikke minst er viktig med systematisk trening på området for å bli god, akkurat som på andre arenaer i livet. Et annet viktig poeng og tegn på at man lykkes og at læring finner sted er når man som lærer opplever at elevene aktivt er med og bidrar i timene.
Nordahl henviser mye til John Hattie, som jeg også har til gode å lese bøker av, som f.eks. boken "Visible Learning" som nylig også har kommet ut i en ny utgave. Nordahl gir flere eksempler fra Hatties forskning om hva som er viktig og har størst effekt på læring. Han fremhever lærerens evne til å håndtere bråk og uro i undervisningen som et av de områdene med størst effekt for elevens læringsutbytte, samt kognitive strategier i undervisningen som dialog, forklaring, repetisjon og oppsummering. Andre områder er positive, støttende og konstruktive tilbakemeldinger. Ledelse, tydelighet og struktur har også mye å si og lærerens forhold til elevene. Nordahl viser også til hva som ikke har noe effekt.
Professor Nordahl skriver også om autoritet, og at det å være lærer i dag gir ikke automatisk autoritet, læreren må selv gjøre seg fortjent til det. Han skriver også om autoritetens klare tids- og kommunikasjonsgevinst og påeker bl.a. viktigheten av å gi kollektive beskjeder fremfor å gjenta beskjeden overfor hver enkelt elev. Senere i boken skriver Nordahl også om forskjellig typer klasseledelse. Den ene er den strategiske klasseledelsen som tar for seg lærerens planlegging av alle sider ved undervisningen. Han påpeker hvor viktig de er å være tydelig på dette området. Han skriver at når ma vet hva man vil med undervisningen, hvorfor man vil det, og hvordan man vil arbeide for å realisere målene, vil det gå helt klart fram hvem som er leder av undervisningsforløpet (s.35). En annen type ledelse han sikter til er situasjonsbestemt ledelse som ifølge Nordahl referer til lærerens direkte møte med elevene i ulike situasjoner i undervisningen. Her spiller elevenes forutsetninger, modenhetsgrad, tidligere læring og motivasjon med hensyn til skolearbeidet inn. Her kommer det også an på hvordan hver enkelt lærer fremstår og hvilket stoff det arbeides med (s.35).
For å komme litt tilbake til det som har med autoritet å gjøre så er det viktig å passe på at kontrollen og lærerens dominans ikke blir for sterk, da blir læreren lett autoritær isteden for en sunn autoritet. Videre så påpekes det at lærerens undervisning må utfordres hvis man ønsker at alle elever skal kunne realisere sitt potensiale for læring.
Favorittdelen av boken min var nok den siste, for da fikk jeg klare og tydelige tips om praktisk anvendelse. Da tar Thomas Nordahl fram dette med god struktur som har med oppstart av timer å gjøre, overganger mellom aktiviteter og avslutning av undervisningsforløp. Mangler man struktur så kan det fort oppstå uro i undervisningen noe som da vil gå negativt utover arbeidsinnsatsen og dermed også lærigsutbyttet. Forutsigbarhet er også viktig i form av elementer og rammer som går igjen. Et viktig poeng Nordahl kommer med er at hvis læreren ikke tar ledelsen, står det alltid en elev klar til å ta over (s.49).
Avslutningsvis påpeker Nordahl dette med regler, at man ikke skal utøve streng disiplin eller harde straffer, men at man gir rimelige konsekvenser for uønsket adferd eller regelbrudd. Det påpekes også at barn og unge faktisk trenger mer struktur og tydelighet i dag enn tidligere fordi omverdenen gir så store valgmuligheter (s.56). I det store og hele var denne lille boken en god start på mine forberedelser til kontaktlærerjobben som venter meg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEn autorativ lærer er en lærer som samtidig som han eller hun underviser og veileder elevene, ser elevene og anerkjenner dem.
Hvis ikke læreren tar ledelsen, står det alltid en elev klar til å ta over.
Man kan si at barn og unge i dag har behov for mer struktur og tydelighet enn tidligere, fordi omverdenen gir så store valgmuligheter.
6 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket