Kjempers ødeland

essays

av (forfatter).

Huitfeldt forl. 1993 Innbundet

1 bokelsker følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Er det til syvende og sist statens mål å overta menneskelivet, ophøye seg til gud og bestemme hvem som skal fødes og hvem som skal dø? Dette og mange andre spørsmål er det forfatteren reiser i denne essaysamlingen. Denne gang besvarer han imidlertid spørsmålene selv.

Omtale fra forlaget

Er det til syvende og sist statens mål å overta menneskelivet, ophøye seg til gud og bestemme hvem som skal fødes og hvem som skal dø? Dette og mange andre spørsmål er det forfatteren reiser i denne essaysamlingen. Denne gang besvarer han imidlertid spørsmålene selv.

Bokdetaljer

Forlag Huitfeldt forl.

Utgivelsesår 1993

Format Innbundet

ISBN13 9788270031153

EAN 9788270031153

Serie Norsk tid

Språk Bokmål

Sider 187

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Man er alltid i en vanskelig stilling når man mangler moralsk mot.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Tenkning er like avlegs som treski og tranlamper. Den kaster
intet av seg.
Selv en middels rukkelforhandler i postordrebransjen tjener det
firedobbelte av en overlege, en sogneprest og en professor i
filosofi.
Professorer i antikk åndshistorie stappes inn i mørke avlukker
av noen kott på Universitetet. Mål deres kontorareal mot en
tredjekonsulent i Statoil, eller en bobsleigh-ingeniør i LOOC -
og du vil få et ganske nøyaktig mål på tenkningens anseelse
nå til dags.

De som er så stupide å ta seg av menneskene og deres liv,
kommer dårligst ut av alle. Bare de som steller med stål og
strøm og døde alger, bader i høyverdighet.(....)

Vi er et eneste grådig mylder av pengetellende kjøpmenn, hele
bunten, leg og lærd.(...)
Carl I Hagen har uttalt at han ser ikke på Edvard Munchs
livsverk som noe mer høyverdig enn å selge trikkebilletter
på Grorudbanen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

..hvorfor i allverden skulle det interessere våre
politikere i hvilken retning samfunnet utvikler seg, kan man spørre:

Forlengst er det påvist gjennom Maktutredning og andre analysearbeider
at den faktiske makt ikke befinner seg der vår konstitusjon
forutsetter at den skal være.(....)

Enhver forfatning kan tåle at ubevisste mennesker ikke velger side.
Først når bevisste mennesker gir blaffen, er et system tilrettelagt
for sammenbrudd. Tsar Nikolaj II erfarte det. President Hindenburg
erfarte det. Chiang Kai-shek erfarte det. Shahen av Iran
erfarte det. Ingenting har formet vårt århundre mer enn disse fire
personers erfaringer, og likevel later det til at våre bestyrere
ikke har fått det med seg.
Hitlere har stått og brølt i skitne kneiper i alle land, til alle
tider. Hitlere har aldri forvandlet et rettssamfunn om til et
barbari: Det er det bare likegyldigheten blant bevisste mennesker
som er i stand til.

Likegyldighet er det totalitære samfunns primære grunnstoff.
Derfor bør det uroe oss at her aldri har vært mer av det enn nå.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I folkeeventyrene læres vi opp til at slump og griseflaks er det eneste
som fører fram....

..atskillig tyder på at det var ren flaks som førte til at vi fikk noen grunnlov
17.mai 1814... "Vi var beruset", konstaterte den sindige amtmann
Blom noen år senere. Beruselsen skyldtes at vi spilte V6 for
første gang. Lotteriet ble arrangert av Napoleon og Karl Johan
i fellesskap, til inntekt for det danske kongehus.
Potten het Norge og ble i Kiel fastsatt til tre millioner daler.
Denne sum innkasserte danskene ved å overlate Norge til Sverige.
Svinehellet ville at svenskene ikke hadde våpen og soldater nok
på hjemlig grunn til å besette oss med det samme.

I måneder var vi en avblåst hatt som ingen visste hvordan de
skulle innhente. Danskene og svenskene trodde av en eller annen
absurd grunn at nordmennene traktet etter selvstendighet og
demokrati. Nordmennene på sin side ante ikke hva spillet
dreiet seg om. Måpende registrerte vi bare at svenske og danske
høyheter overbød hverandre med alskens nymoter fra den franske
idéverden. Rettigheter som de på ingen måte unnet sine egne
befolkninger. Gradvis gikk det opp for oss at Norge var lagt ut
på auksjon. Noe fortalte oss at vi hadde lite å tape. Altså
spilte vi som bare det.

Han som de fleste hadde lyst til å satse på, Wedel Jarlsberg,
var tilfeldigvis bortreist. Derfor satset vi like godt på en
fremmed prins som seilte opp fjorden i åpen båt, forkledt som
matros. Alle lot som de ikke visste at hans oppdrag var å
bringe Norge trygt tilbake under Danmarks vinge.

Selv lot han som hans mål var å gjøre Norge selvstendig, og
inviterte derfor 112 ungdommer til Eidsvoll for å smøre sammen
en grunnlov. Til gjengjeld ble han vår Konge i opptil flere
uker, før han ble omringet i Moss og tvunget sydover.

Først da slaget var tapt, begynte det å gå opp for oss at vi
hadde vunnet. Vi trodde dengang, og tror tildels fortsatt at
det var diplomatiske nådegaver som bidro til at svenskene ikke
rev grunnloven fra hverandre og puttet den i peisen straks.

I virkeligheten var det poteten som berget oss. Denne rotvekst
som svenske kramkarer fra Allingsås hadde vært så omtenksomme
å introdusere norske bønder for, noen år i forveien.
Nå gjorde den det mulig å motstå svenskenes trusler om blokade
og utsulting. Full pott.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket