Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I nat-kasten, et av Indias aller fattigste folk, setter mennene sine døtre, søstre og koner på gaten hvor de jobber som det de kaller kjærlighetsarbeidere. Nat-kasten blir foraktet av det indiske samfunnet, og det er derfor vanskelig å bryte ut av prostitusjonsdynastiet. Nittenårige Tamanna rømmer og lar sin fem år gamle datter bli igjen i huset til Jabbar med kniven. Åtte år senere søker hun hjelp for å redde datteren.
Omtale fra forlaget
De kalles kjærlighetsarbeidere, men bak den vakre betegnelsen skjuler det seg en yrkesstokk av svært unge jenter, hvis eneste oppgave er å tilby kroppen sin til enhver som kan betale. De tilhører Nat-ene, et omreisende, kasteløst folk som er blant Indias aller fattigste. I flere hundre år har Nat-menn satt sine døtre, søstre og koner i trafikk. Som Nat er man urørbar, skitten, utstøtt av resten av det indiske samfunnet. Så hvem våger vel å bryte ut av prostitusjonsdynastiet og risikere å bli utstøtt av sin egen familie i tillegg? Tammana våger. Som 19-åring rømmer hun fra det blå huset til Jabbar med kniven. Men det koster henne dyrt ... Kjærlighetsgata er en mørk fortelling som også rommer varme og humor, dans, stolthet, medmenneskelighet og forelskelse. En sterk og intens roman som vil gjøre inntrykk på deg som leser. Med innsikt og brutal ærlighet, skildrer Anne Østby et India mange ikke vet at eksisterer i dag.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788251655330
EAN 9788251655330
Omtalt sted India
Språk Bokmål
Sider 273
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Trodde du at slavehandel var avskaffet i vår moderne verden? Vel, så feil kan man altså ta. I India foregår det en form for tvungen, institusjonalisert prostitusjon. Jentene som blir utsatt for dette tilhører Nat-kasten, et folk som visstnok i uminnelige tider har solgt sine kvinner - helt fra de er ganske små - til sexindustrien. De kalles kjærlighetsarbeidere, men det er virkelig ikke mye man kan forbinde med kjærlighet i denne businessen.
Kvinnene av denne kasten, som er blant de aller fattigste i dagens India, har en oppgave i livet, og det er å brødfø sine familier. Hva mennene gjør? Utover å være halliker? De drikker og ruser seg, passer på at kvinnene ikke blir utsatt for noe ekstraordinært fra sine kunder - eller "passasjerer" som de kalles - i så fall skal de ha betalt for det, og de banker og slår alt som heter selvstendig vilje ut av sine kvinner.
Offisielt er prostitusjon forbudt i India, men bakmennene vet å bestikke de rette folkene. Politiet ser en annen vei, og griper ikke inn selv om de vet hva som foregår. Som Nat er man urørbar, foraktet av alle. Og kvinnene har ikke noe de skulle ha sagt selv, prisgitt som de er mennene og uten noe sted å dra til. Noen av kvinnene er solgt til Nat-folket, og det nytter ikke å flykte hjem til en mor og far som for lengst har brukt opp pengene de fikk for deg.
I "Kjærlighetsgata" møter vi Tamanna. Hun er en av dem som er solgt til nat-folket, og hun føler det svært, svært nedverdigende å måtte betjene den ene passasjeren verre enn den neste. I den grad man kan snakke om en viss verdighet og klasse, så finnes ikke den blant passasjerene som kommer til dette dypt foraktede samfunnet for å få sine mest basale behov tilfredsstilt for noen rupi. Men inni Tamanna er det et håp - et håp om en gang å slippe unna og få seg et annet liv. Fra en nedrig tilværelse hvor man til slutt ender med HIV-smitte og det som verre er ...
Til slutt klarer Tamanna å rømme, men hun klarer ikke å få med seg datteren Rupa. Åtte år senere vender hun tilbake, besatt på å redde datteren fra å lide den samme skjebnen som henne selv. I ryggen har hun både en kvinneorganisasjon med hjelpearbeidere og et TV-team, og så er spørsmålet om hun klarer å redde datteren før hun går fullstendig til grunne ...
I bokas etterord forteller journalisten Ruchira Gupta om hvordan boka ble til. I forbindelse med et journalistisk oppdrag var hun i Mumbai for å intervjue prostituerte. Og på side 272 skriver hun følgende:
"Vi fikk de opptakene vi skulle ha, til tross for utallige forsøk på å stoppe oss underveis: flere politikere blandet seg inn, mafiaen prøvde å hindre oss, bilen vår ble bombardert med steiner, helikopteret vårt ble nektet landingstillatelse, jeg ble truet på livet med kniv. Resultatet ble en 47 minutter lang film med tittelen "Salg av uskyldige" ("The Selling of Innocents"), som vant en Emmy i 1997 for fremragende undersøkende journalistikk. Oppdraget var over, men inni meg visste jeg at jeg ikke var ferdig med temaet."
I 2007 møtte Gupta Anne Ch. Østby nokså tilfeldig, og en invitasjon til å komme til Forbesganj og møte nat-folket, førte til flere møter, et vennskap og til syvende og sist denne boka, som Gupta skriver i etterordet.
Denne boka tok fullstendig innersvingen på meg. Usentimentalt fortelles det om lidelser vi nesten ikke kan fatte, og alt er hentet fra en virkelighet som er Nat-kvinnenes skjebne. Og når jeg tenkte at nå kan det ikke bli verre, så var det akkurat det det ble ... verre, mye verre ... Boka er fantastisk godt skrevet og alle historiene som er flettet inn i hverandre er så smertefulle at det nesten ikke var til å holde ut. En ting er i alle fall sikkert - filmen "The Selling of Innocents" - den skal jeg se! Her blir det terningkast fem!
Et av øynene våre ser alltid det som ligger i skyggen og et av ørene våre hører alltid de tause ordene mellom setningene.