Omtale fra forlaget
KAMELIADAMEN er historien om den vakre kurtisanen Marguerite som lever et dekadent luksusliv i Paris betalt av rike menn, i en verden hvor det eneste som er forbudt er ekte følelser. Marguerite forelsker seg i den unge Armand, men deres kjærlighet lar seg vanskelig forene med Margurites liv som kurtisane. Romanen er inspirert av Marie Duplessis, en kurtisane som var Dumas elskerinne. Hun døde av turberkulose i 1847, 23 år gammel. Kameliadamen er et av tidenes store romantiske ikoner. Det er en glede å presentere denne udødelige klassikeren i ny utgave, denne gangen i storskriftutgave til glede for nye lesere. ALEXANDREDUMAS D.Y.1824-1895 ALEXANDREDUMAS D.Y.1824-1895 Sønn av den franske forfatteren Alexandre Dumas d.e. (mest kjent for romanene Greven av Monte Cristo, De tre musketerer og Marie-Catherine Labay). Kameliadamen er et av Alexandre Dumas mest berømte verk og er opphav til teaterstykker, flere filmatiseringer og ikke minst Verdis opera La Traviata.La Traviata. Alexandre Dumas D.Y. 1824-1895
Forlag Aller
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788282683807
EAN 9788282683807
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted Paris
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg ble forundret da jeg så hvor få bokelskere som følger Kameliadamen, en så kjent tittel som har gitt opphav til opera og filmer. Man kan godt innvende at boken hører en annen tid til, både tematisk og språklig, og spørre seg om den har relevans for dagens lesere. Jeg oppfatter spørsmålet om en kurtisane (luksusprostituert i dag, callgirl i min ungdom) kan komme seg ut av situasjonen og leve i et «rent» kjærlighetsforhold, som et hovetema. Eller som jeg leste i forbindelse med en oppsetning av Verdis «La Traviata» (som bygger på boken) – om konvensjoner som dreper kjærligheten. Begge fortsatt aktuelle temaer.
Boken er lettlest, underholdende og velskrevet. Jeg begynte etter hvert likevel å bli litt lei av Armand Duvals umodne, melodramatiske og selvhøytidelige valg. Valg som ikke akkurat gjør livet enklere for hans stakkars, elskede Marguerite Gautier. Mange av hans dilemmaer var antakelig høyst aktuelle, etiske problemer på 1800-tallet. I dag vil vi vel smile litt av dem.
Og stadig like pussig å lese om disse «fattige» adelsmennene, totalt fremmed for å arbeide for de pengene de så sårt trenger.
Kameliaene måtte jeg slå opp, de minner om vår rododendron, og ble overrasket over at en blomst faktisk kan synes så sensuell. Neppe et tilfeldig valg. En liten artighet. Marguerite gikk i teateret hver aften og hadde alltid med seg en stor bukett av disse blomstene. «I fem og tyve av månedens dager var kameliene hvite, og i fem var de røde. Ingen kjente grunnen til denne variasjonen i farger, og jeg nevner den uten å kunne forklare den.» (s 10).
Kurtisanens budskap var vel tydelig nok :-)
I Kameliadamen spiller boken Manon Lescaut av Abbé Prévost en rolle. Overraskende viste det seg at i min utgave, Cappelens forlag 1951, finnes begge bøkene. Jeg oppfatter at sistnevnte er en tilsvarende historie.
Terningkast er vanskelig. Jeg tror ikke det kan bli mer enn 4, selv om boken er absolutt lesverdig. Andre kan vurdere det annerledes, men jeg oppfatter karakterene for grunne for 5-eren.
Anbefales likevel!
PS.: Det er en feil på boksiden. Kameliadamen er skrevet av Alexander Dumas d.y., ikke d.e.. "Vår" forfatter er sønn av forfatteren av blant annet Greven av Monte Christo og De tre musketerer.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket