Josef Elvebakken
eneboer og skogsarbeider i Nordre Land
av Thor Gotaas (forfatter) og Ivar Nergaard (oppleser).
Cappelen Damm 2019 Lydfil
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Han het Josef Olaus Aleksander Alting og ble født i en taterfamilie på vandring i Aust-Agder i 1900. Han ble bortplassert da mora døde, og kom til Elvebakken i Nordre Land som sjuåring. Der fikk han fosterforeldre og tok etternavn etter bruket. Det ble kalt Helvete på folkemunne, derfor ble han kalt Josef Helvete - og mislikte det sterkt. Dette er historien om et menneske som levde annerledes enn folk flest, en skogsarbeider og eneboer som bodde i koier i over 30 år fram til 1960-tallet - en person i samfunnets ytterkant som få egentlig visste om, men som mange likevel pratet om. En jeger og fisker, humorist og historieforteller med skogen som boltringsområde. Denne boka forteller om et helt spesielt liv
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2019
Format Lydfil
ISBN13 9788202640439
EAN 9788202640439
Omtalt person Josef Olaus Aleksandersen Alting
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 6 2 0 0 0Bokomtaler
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Mannen man blir kjent med i boka, Josef Olaus Aleksander Alting kom fra en taterfamilie på vandring i Aust-Agder på 1900-tallet. Bortplassert da mora døde, og kom til Elvebakken i Nordre Land som sjuåring. Der fikk han fosterforeldre og tok etternavn etter gården han kom til. Det ble kalt Helvete på folkemunne, derfor ble han kalt Josef Helvete. Josef levde et liv få kan forestille seg. En skogsarbeider og eneboer som bodde i koier i over 30 år fram til 1960-tallet - en person i samfunnets ytterkant som få egentlig visste om, men som mange likevel pratet om. En jeger og fisker, humorist og historieforteller med skogen som sitt hjem. Denne boka forteller om et helt spesielt liv. Jeg har holdt flere foredrag rundt omkring, og forteller ofte om Josef Olaus Aleksander Alting. Jeg kommer fra taterslekt selv, og kan kjenne igjen hans historie fra Trondheim der jeg kommer fra. Det er mange historier fra Trøndelag også som ikke er så ulik Josef Elvebakkens liv.
I flere hundre år har det eksistert omstreifende mennesker i Norge, uten fast hjem og arbeid,
som har levd parallelt med resten av befolkningen. På Østlandet ble de kalt tatere. Fanter på
Sørlandet. På Vestlandet var de kjent som splinter, mens i Trøndelag og Nord-Norge gikk de
under navn som fuss, fark eller tater.
Selv omtalte de seg for reisende.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Trygve Jakobsen siterer Josef Elvebakken av Thor Gotaas (side 63)
07:54, 22. april 2020 Ingen har det som favoritt.
Frykt er viktig for å forstå behandlingen av sinnslidende. Siden disse menneskene var utilregnelige - ikke egentlig hadde ansvar for egne handlinger på grunn av mental sjukdom - var ofte den beste metoden å stenge dem inne. Før asylenes tid ble mange sinnslidende låst inne på loft, i kjellere eller uthus og behandlet som dyr - ofte nakne eller dårlig kledt. Det skjedde gjerne privat i familien, og var en skam som måtte skjules.
Trygve Jakobsen siterer Josef Elvebakken av Thor Gotaas (side 37)
08:06, 22. april 2020 Ingen har det som favoritt.
I 1924 uttalte Josef seg om forholdet til fosterfaren: "Sigtede oplyser at han er glad i sin pleiefar, vidner derimot at det ofte er slagsmål imellem dem." (...) Josef kunne selvsagt være glad i Gudbrand selv om de sloss, de var bare ikke enige om alt hele tida.
Trygve Jakobsen siterer Josef Elvebakken av Thor Gotaas (side 126)
09:32, 29. april 2020 Ingen har det som favoritt.
"I stedet for å sove videre og fryse ihjel - som kanskje hadde vært det beste - kom jeg meg på beina og labbet videre helt inn til Rugsvelien", sa Josef. Kunsten å berge seg selv ble drevet på høyt nivå. Mang en robust type ville ha bukket under i lignende forhold. I kamp mot naturen vant helst Josef. I møtet med andre mennesker derimot, endte det oftere med misforståelse hos begge parter. Likevel var Josef heldig å ha lokale venner som forsto.
Trygve Jakobsen siterer Josef Elvebakken av Thor Gotaas (side 131)
09:40, 29. april 2020 Ingen har det som favoritt.
Hvis han gikk seg vill, og det skjedde enkelte ganger, fortsatte han til det lysnet eller la seg til på bakken hvis været ikke var for kaldt. En skogskar visste råd og berget seg på stedsans og kjennskap til terrenget. Her, hvor Josef trasket i mørke og solskinn i over 30 år, i regn og snøvær, tåke og vind, kjente han hver stein og hver grop, alle stier, tråkk og veier - væger, som de innfødte sa.
Trygve Jakobsen siterer Josef Elvebakken av Thor Gotaas (side 145)
09:20, 30. april 2020 Ingen har det som favoritt.
Da begynte predikanten å bli virkelig redd og sprintet bort fra koia, mens Josef tok opp børsa og skjøt to-tre skremmeskudd i lufta. "Spar liv, spar liv!" ropte predikanten så det sang skogimellom.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Lest i 2017
Andre utgaver
-
1.
