Jeg bladde meg gjennom de første sidene av boka, irriterte meg over hvor lite i teksten som hang sammen. Og så - uten å ta pause - oppdaget jeg at jeg nærmet meg slutten på boka. Timene hadde forsvunnet; jeg var forsvunnet inn i historien. Jeg hadde lest over 250 sider uten å bli rastløs. Også en ungdomsroman da!

Jellicoe Road tok meg med på en overraskende nydelig reise om de ukene som endrer alt for Taylor.

Boka handler om å bli forlatt - og om å bli funnet, om drømmer som knuses - og om håp. Om hvordan en kan lære å overleve med savn og sorg, men også om den legende kjærligheten.

Det er en ungdomsbok så den inneholder vennskap, tenåringsdrama og forvirrende følelser. Litt klining og musikk. Det kjennes ekte. Gjenkjennelig. Som en voksen leser var det vanskelig å ikke blande inn egne minner fra ungdomstiden under lesingen.

Noen scener, som når Taylor treffer igjen en venn fra Sydney, er smertefulle. Historien fra fortiden med Webb, Narnie, Tate, Jude og Fitz har mange triste elementer. Men boka tipper ikke over til å bli sentimental eller for klissete

Historien er ikke original. Men det er noe med måten Marchetta skriver på som gjør fortellingen frisk og fanget meg. Språket flyter fint og det er en rytme i historien som gjør personene levende. Det er en godhet mellom linjene. Som valmuene på omslaget (les boka så skjønner du!)

Taylor er en troverdig hovedperson. Hun er moody tenåring, en forvirret ung kvinne - og en tøff heltinne. Hun er både sårbar og sterk. Som leser forstår jeg de valgene hun tar og hun utvikler seg gjennom historien. Jeg ble engasjert i hennes historie.

Noe av det beste jeg vet er å bli overrasket positivt som leser. Jellicoe Road klarte det

Jeg kommer nok til å ende opp på svartelista etter denne anmeldelsen, tenker jeg, for alle som har lest boka virker som de ble fullstendig forelsket i den, men det ble dessverre ikke jeg ....

Ingen andre steder er som Jellicoe Road. Taylor liker det stedet selv om hun blir fraktet dit på en måte hun ikke kommer til å glemme. Først blir hun etterlatt av sin mor da hun går inn på en kiosk for å gå på do. Moren hennes kjører i fra henne, og en kvinne som heter Hannah plukker Taylor opp og tar henne med til Jellicoe Road. Hannah blir hennes nåværende verge og Taylor begynner på internatskolen. Internatskolen består av interne "kriger" blant elevene hvor de "kriger" om hvem som får beholde hvilke områder ved Jellicoe Road. Taylor kommer over et manuskript som Hannah har skrevet, og Taylor er sikker på at det manuskriptet har noe med moren hennes å gjøre, og hun er desperat etter å finne ut hvorfor moren forlot henne. Og en dag da også hennes verge, Hannah forsvinner, blir Taylor mer rådvill enn noen gang, og er villig til å gjøre alt hun kan for å finne ut mer om sin egen fortid og morens. Det er noe som ikke stemmer, Hannah også kan ikke bare forsvinne uten grunn og Taylor har bestemt seg for å løse mysteriet om fortiden.

Hadde så vidt hørt om boka da jeg fikk den i postkassa. Jeg foretrekker å lese bøker på originalspråket, men bøkene jeg får fra forlag er oversatt, så jeg leser det jeg får. Så dermed ble det slik. Boka er både vakker og vemodig på mange måter. Vi blir kjent med en rekke sårbare mennesker som har opplevd det ene og det andre oppgjennom livet, og samme hvor gamle de er eller unge, prøver de å finne seg selv; prøver å finne ut hvem de er. Det er ikke alltid like lett å vite. Hvem er man egentlig? Og er man på et sted hvor man hører til? En bok som stiller vanlige menneskelige spørsmål mellom linjene. Vi blir kjent med Taylor som prøver å finne sin plass i ett nytt miljø, tilhørighet, og hennes søken etter fortiden. Vi blir også med på hennes noe keitete væremåte blant andre. Hun har sin egen måte å være på, og hun bryr seg om menneskene rundt seg. Vi blir vitne til hennes liv gjennom vennskap og kjæresteri.

Boka har godt språk. Det flyter og det virker muntlig. Det oppleves ikke som anstrengt eller tilgjort som jeg opplever med mange andre bøker når det gjelder språk. Historien begynner spennende, men den ødelegges desvverre av noen faktorer, i alle fall for min del. Det som irriterer meg mest er øyeblikk kjærlighet. Ungdommer som forelsker seg i hverandre og blir sammen med en gang. Det er så oppbrukt, spesielt i ungdomsbøker og er lite troverdig. I bøker, spesielt i ungdomsbøker tar ikke folk seg tid til å bli kjent med hverandre før de starter et dypere forhold og det er irriterende, men bortsett fra det hadde boka et lovende konsept og et godt utganspunkt. Jeg fikk en liten Home & Away - feel mens jeg leste boka. (Ja, jeg innrømmer at jeg ser på serier som Home & Away, Hotel Cæsar og I gode og onde dager. Noe må jo jeg også ha å gjøre ....) Men grunnen til at jeg fikk Home & Away - feel mens jeg leste boka er at den er skrevet av en australsk forfatter og hun beskriver ett lite samfunn der alle kjenner alle og tar vare på hverandre, i både gode og dårlige perioder, veldig typisk Home & Away.

Jellicoe Road er en fin, vakker, varm og tankevekkende bok med spennende karakterer. Selv om boka virket svært lovende i begynnelsen, ble jeg ikke helt overbevist. Mysterien er god, men for meg ble det dessverre for forutsigbart. Men karakterene er spennende i seg selv og det redder boka selv om mysterien for min del var forutsigbar. Mange har allerede og vil nok falle pladask for denne boka, men jeg ble dessverre ikke en av dem. En fin bok på mange måter, men syns boka manglet noe. Jeg vet bare ikke hva. Noen løsninger ble litt for lettvint. Men helt klart en fin bok å få med seg.