Djihad er ikke en hemmelig krig.

De som leder den kan nok holde taktiske og operasjonelle
planer skjult, men de proklamerer de strategiske mål.

Har de utropte fiendene ikke hørt proklamasjonen, da har de
ikke hørt etter -- eller ignorert det som 'retorikk'.

Retorikk er naturlig for islamske ledere, men de mener
dødsens alvor med hovedbudskapet de presenterer.

Ayatollah Khomeini erklærte for første gang hellig krig da
han planla den iranske revolusjonen for å styrte sjahen
under 1970-årene. Til og med de årene da han bodde i eksil
i Frankrike, ble erklæringen spredt gjennom kassetter sendt
fra Paris og kringkastet i moskeene.

Da sjahen var avsatt, og anarki rådde, understreket Khomeini
på nytt krigstilstanden da hans 'pasdaran', revolusjonsgarde
okkuperte den amerikanske ambassaden i Teheran 4.november -79.
For å vise alvoret i planen holdt han diplomatene som gisler
i 444 dager.

I den hellige krigs historie var 14.januar 1980 en betydelig
dag: En gruppe på 120 pakistanske offiserer besøkte den
'hellige byen' Qum og møtte ayatollahen. Alvorlig foreleste
den aldri smilende diktator i tre timer for dem de pliktene
de hadde som muslimer i "en vanhellig verden".
Til slutt sa han:
"Vi er i krig med vantro. Ta dette budskapet med dere: Jeg ber
alle muslimske nasjoner, alle muslimer,
alle islamske arméer og alle islamske statssjefer
om å slutte seg til den hellige krigen.
Det er mange fiender som skal drepes eller ødelegges.
Djihad må triumfere.

..En pakistansk general har skrevet den islamske læreboken
om hellig krig: 'Koranens krigsbegrep'.

Khomeinis myndige kall til hellig krig lød gjennom de 44
nasjonene i den muhammedanske verden, og mange sunnier
såvel som alle shiaer ble tent av det.

Djihad er en mangeartet krigføring: enda mer 'total krig'
enn den som fascistiske og kommunistiske ledere planla i
1920-årene. Den betyr væpnet kamp. Og krig med økonomiske
og politiske pressmidler gjennom undertrykkelse og propaganda,
gjennom omvendelse av ikke-muslimer til islam, og gjennom
infiltrasjon i ikke-muslimske samfunn.

Djihad er et kall til uavlatelig og ubarmhjertig aksjon over
hele verden.
Muslimske lærde understreker at 'Quital', kamp og krigføring -
ordet er ofte brukt i koranen - er den høyeste form for
Djihad.

( fulltekst )

23.oktober 1983. Amerikanske marinesoldater på vakt la
merke til en medtatt libanesisk lastebil på veg mot basen.
De ble ikke mistenksomme.
Det var bare en person i bilen, og han satt og smilte.

Da han nærmet seg porten, gav han gass, manøvrerte forbi
sperrene og med bunn gass kjørte han rett inn i den fem-
etasjes bygningen.
I et øredøvende brak eksploderte et tonn eksplosiver.
Bygningen raste og 241 marinesoldater omkom, de fleste
av dem sov.
Få minutter senere ble en selvmordsbombe sendt inn i den
franske fallskjermsbasen. 58 soldater døde.

Angrepene sjokkerte en verden som allerede var slått av
redsel over grusomheter i Libanon.
Mest forskrekket var soldatene som hadde hatt vakttjeneste.
"Fyren satt og smilte" - dette kom med i offisiell rapport
om hendelsen.

"En sitter vel ikke og smiler når han vet at han skal dø.
Gjør han vel?"
Selv om vaktsoldaten hadde holdt vakt med uladd gevær --
offiserene ønsket ikke ulykker - kjente han seg syk og
skyldig enda han hadde vært uten mulighet til å stoppe
angrepet.

/

Hussein Musawi, leder for en shia-muslimsk gruppe .. satt
med en halvsirkel skjeggete og intense menn omkring seg,
alle yngre enn han .. forklarte meg rolig hvorfor Beirut-
angrepene var gjennomført. "Det er meget enkelt: Vi er i
krig med amerikanerne, som er fiender av Allah."

Hvorfor var de fiender av Allah? Det var også enkelt.
Ayatollah Khomeini hadde sagt at de var det. "Mange flere
amerikanere, franskmenn og andre kommer til å dø."
Han var stolt av det som var gjort i Beirut.

Jeg tok opp spørsmålet fra marinesoldaten i Beirut om
hvorfor selvmordsjåføren smilte på veg til den visse død.
"Fordi han også var på veg til det like visse Paradiset,"
forklarte Mussawi. "Da han hadde drept Allahs fiender, ble
han en martyr som Allah elsker. Selvsagt smilte han."

"Ville du selv kjøre en bilbombe og sprenge deg selv med den?"
"Selvsagt," sa Mussawi igjen, og mente det øyensynlig.
"Døden i islams hellige krig er den reneste form for offer."

"Hvor lenge mener du at denne hellige krigen kommer til å
vare?" -"Inntil alle islams fiender er overvunnet - på en
eller annen måte. Den hellige bok, Koranen, lover at det skal
skje. Men det kan komme til å ta mange år." (..)

Han gjorde klart for meg at .. disse gruppene er i hellig krig
med visse muslimer, så vel som med kristne og jøder. (...)

Mussawi vendte stadig tilbake til temaet om den åndelige makt
som styrer islam, han snakket med sterke følelser, men uten å
heve stemmen eller gjøre retoriske utfall, som arabere har en
tendens til.. Desto sterkere inntrykk, desto mer skremmende
var hans veloverveide svar.
Han snakket om Ayatollah Khomeini med stor hengivenhet og
respekt. "Den store Ayatollahen har vist verden hva folkemasser
kan utføre når de blir sterkt motivert av en åndelig kraft."

.."Nå da Jihad, den hellige krigen er i gang, kan ingenting
stoppe den, ingenting."
Ofrene som har overlevd denne krigen, kjenner den uforsonlige
voldsbruken -- enten de er blitt krøplinger i eksplosjoner,
holdt som gisler under flykapringer, eller torturert som Allahs
fiender.

( 1989 -- fulltekst hos nb.no )