Ingen

dikt

av Alice Oswald (forfatter) og Paal-Helge Haugen (oversetter).

Samlaget 2021 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 4.00 (2 terningkast.)

9 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Det urgamle og det samtidige

Ingen er ei havbok, der tid og lagnader og menneskeliv speglar seg i denne alltid omskiftelege materien som vi kallar vatn. Forteljingane kring Odyssevs og Agamemnon dannar eit ekko-rom for desse dikta, og røysta som talar, er vind-gjennomblåsen og vasstrekt. Ho tilhøyrer havet sjølv. Eit hav som er like urgamalt som det er samtidig.

Kven er det som seier slikt det er berre tidevatnet
rennande som eit rykte over havbotnen eller
kven er det som teier still
når ringen til nokon på handa til ingen
søkk som eit auga inn i mørkret
og vinden fell
og vatnet skrik seg stumt
kven er det som talar seier ho
min ven
kven er det som vaktar meg attom dine
augnelokk

Gjendikta av Paal-Helge Haugen.

Alice Oswald (f. 1966) vart nyleg utnemnd til Oxford Professor of Poetry. Ingen (Nobody, 2019) er den åttande diktsamlinga hennar, og ho blir rekna for å vere blant dei aller viktigaste nolevande poetane i Storbritannia. Dette er første gong Alice Oswald blir utgitt på norsk.

Bokdetaljer

Forlag Samlaget

Utgivelsesår 2021

Format E-bok

ISBN13 9788234004513

EAN 9788234004513

Språk Nynorsk

Sider 93

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 1 0 1 0 0

Bokomtaler

Tine Sundal om Ingen av Alice Oswald:

20:08, 7. februar 2021

Dette ble for uforståelig for meg

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

K. H. siterer Ingen av Alice Oswald (side 26)

13:06, 10. januar 2021 Ingen har det som favoritt.

Så flaut vi ut av syne inn i den umarkerte lufta
og berre røystene våre overlevde
lik tistelfrø som flyg hit og dit

eit blått kom over oss eit blått skydrag
med ein brun skugge som gav sjøen gåsehud
skipet fór av stad men stoppa snart opp
vinden auka på ein kvervlande lyd
og eg er her framleis med min kløyvde vilje
skal eg legge til eller legge ut med halvparten av segla låra
men vatnet har trengt inn i mine tankar nå
eg hugsar masta knekt av kastevind
hugen delt og brotna tvert i to
og kroppen slengde seg som ein dykkar over ripa
så kom det usynlege så det synlege regnet
så iskaldt og skarpt som kniv så grønt så morgongry
som alltid vaknar attom florlette gardiner
med akvarellnatur som stadig skifter farge lik det nye lauvet
og er uroleg først så blyg så bleikraud nesten koparfarga
fingrar omkring og finn restar av klede og bein