Jeg tok meg selv i å grøsse flere ganger mens jeg leste «In the Shadow of Blackbirds». Så bra synes jeg den var. Handlingen finner sted under første verdenskrig og historien blir fortalt av unge Mary Shelley Black. Mary Shelley har aldri trodd på gjenferd. Ånder og spøkelser er simpelthen noe fjernt for henne. Hun ser likevel at mennesker, desperat etter å få glimt av sine kjære som ble revet vekk fra dem i krigen, tyr til spiritualisme for å komme i kontakt med de døde. Da Mary Shelley mottar beskjeden om at hennes barndomsvenn og første kjærlighet, har mistet livet sitt i krigen som ung soldat, blir hun grepet av den samme trangen som alle andre til å ty til spiritualisme for å komme i kontakt med ham. Hun oppdager at krigens brutalitet har mange mørke sider som lett kan bli oversett i kaoset som herjer. Og grensen mellom liv og død er noen ganger uklar. Mary Shelley er nysgjerrig av natur. Hun ser at Stephen, hennes barndomsvenn, ikke døde en naturlig død i krigen. Hun vet at hun ikke kan får fred før hun finner svar på hva som forårsaket hans bortgang.

Dette er en roman som inneholder mye symbolikk, som ravner og gassmasker. Siden handlingen finner sted i USA i 1918, så er det ikke bare krigen som herjer, men også spanskesyken. Hvert kapittel har et svart hvitt fotografi hentet fra krigen. Som leser synes jeg dette gjorde historien mer virkelighetsnær. Bilder av mennesker med ansiktet halvveis dekket av gassmasker illustrerer hvordan karakteren måtte beskytte seg selv mot en dødelig sykdom så vel som krigen. Alt i alt så synes jeg dette er en sterk roman og definitivt en 2013-favoritt. Den vil få deg til å bite negler helt til siste side er snudd. Du tror hele tiden du vet hvordan romanen vil ende. Der tar du feil. Slutten vil nok overraske mange lesere.