Ibsens Keiser og Galilæer
en løpende kommentar
av Egil A. Wyller (forfatter).
Andresen & Butenschøn og Spartacus 1999 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
I denne kommentaren vier forfatteren seg til Ibsens hovedverk Keiser og Galilæer I-II. Hans kommentarer gir historiske realopplysninger fra både antikken og Ibsens egen tid. Kommentarene, som løper langs teksten, scene for scene, og belyser den både estetiske og faktuelt, kan med fordel leses før man gir seg i kast med selve verket. Forfatteren åpner for en tolkning av hele Ibsens forfatterskap i metafysisk og religiøs retning. Med litteraturliste.
Bokdetaljer
Forlag Andresen & Butenschøn Spartacus
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788243001466
EAN 9788243001466
Serier Tro - tanke. Henologisk skriftserie 1-20. Bindene selges også enkeltvis Henologisk skriftserie (14)
Omtalt person Henrik Ibsen
Språk Bokmål
Sider 216
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Ibsens Keiser og Galilæer av Egil A. Wyller
13:00, 29. august 2018 Ingen har det som favoritt.
"..at de kristnes kløktige konstruksjoner er et ondsinnet menneske-
produkt og intet mer ... overtro for sannhet.
Jeg vil begynne med deres såkalte dogmer..."
Slik åpner et skrift - ikke av en Nietsche eller Arnulf Øverland
i vår tid - men av 'Keiser Julian den Frafalne' i det 4. århundre
etter Kristi fødsel: skriftet bar titelen "Mot Galilæerne".
Sen-antikkens åndsliv bar preg av dramatiske brytninger ..
den mer 'rasjonelt' innstilte humanistiske kulturtradisjon fra
vestens Hellas og Rom stod i et særdeles spent forhold til de mer
ekstatiske og mystisk-religiøse strømninger fra øst, men særlig
til kristendommen fra Palestina med dens ubetingede sannhets- og
troskrav. . .
I skrift på skrift ble den nye trosretning endevendt og hudflettet.
Senere tiders Voltaire'er og Feuerbach'er har neppe frembragt ett
argument mot kristendommen som ikke alt dengang var lansert og
debattert.
Denne åpne intellektuelle polemikk drev den kirkekristne falanks
til å forsvare sine trospostulater, så langt det var gjørlig, med
argumentasjon.
Det utdypet deres egen selvforståelse og bragte frem i dagen mange
av de tenkere og åndsprofiler som fikk navn av "kirkefedrene".
_
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
