[ J.T. resymmerer etter pasientjournal: ]

Jens Christian var i slutten av 30-årene, en høyt utdannet
ugift middelklassemann. Ifølge Gaustads psykiatere led han av
paranoid psykose. (..)
..fant hans nærmeste det best å godta en tvangsinnleggelse
etter råd fra stedets lege. På sykehuset ville han få omsorg
og behandling slik at han kunne komme ut av sin likegyldighet
og fiendtlighet overfor andre mennesker.

Med tvangsinnleggelsen forsvant Jens Christians apati.
Han godtok ikke innesperringen som sinnssyk på Gaustad sykehus.

Overlegen (..): "Hans vesen er i prinsippet som ved innleggelsen,
noe stivnet og formelt, sterkt argumenterende
i en rolig, men noe innbidt tone, en tydelig undertone av
forargelse og sterk selvfølelse...

Jens Christian var ikke ydmyk. .. "Han er ikke lett å få i snakk
om sykdommen. Sier det er private ting.. Når han er kommet i
vanskeligheter, skyldes det på at andre folk har opptrådt
uforstandig."

Jens Christians framferd syntes å irritere enkelte av Gaustads
leger.. "Han spør spontant etter sine kofferter,...
eller brillene sine."

Jens Christian var som andre innlagte fratatt sine personlige
eiendeler.. han forsøkte trolig å spille legene et puss ved å
knipe øynene sammen, ønsket kanskje å skape forvirring hos
behandlerne.
Det kostet ham et elektrosjokk (..)
"og så vil han gjerne ha noe å lese, om der finnes noe av Nietsche
i biblioteket."

Jens Christian fortsetter å knipe øynene sammen. Behandlerne var
også meget opptatt av dette (...)
"Hva vilde De gjøre i min situasjon De som vet all ting så godt",
sier han flere ganger.

Nye serier med elektrosjokk forandret Jens Christian. Han greide
ikke lenger å knipe øynene. Journalen opplyser optimistisk etter
en serie elektrosjokk at han "hadde øynene helt oppe en gang i går".

Jens Christian tok igjen ved en demonstrasjon for legestudenter:
"Da ... inntok han en trassig, sterkt selvhevdende holdning,
uttalte at han var utsatt for overgrep, stadige inngrep i sin
bevegelsesfrihet. ... holdt et lengre foredrag hvor han bagatell-
iserte alt som var opplyst om ham, snakket i en forurettet tone og
opparbeidet efterhvert sterk affekt, dirret, skalv og gestikulerte."

For sin protest måtte Jens Christian betale med seks elektrosjokk
i løpet av fem dager: "..med ialt 6 fullsjokk. Man har oppnådd at
han har åpnet øynene og nu deltar i arbeidet med linjering av
skjemablanketter."

Innen ett år ble Jens Christian lobotomert. Hans oppsetsighet tok
ikke slutt, selv om han ble noe mer medgjørlig. Psykologen syntes
at han var mindre mistenksom enn før ved testing: "... en har
inntrykk av at han gjør sitt beste. Den mistenksomhet som tildels
preget ham ved testingen før operasjonen er nå borte.. pasienten
gjør det bedre i prøvene nå.. særlig den ikkeverbale intelligens-
prøven matrix hvor han har gått opp hele 17 poeng. Dette skyldes
sikkert en forandret holdning til selve testsituasjonen.."

Tross sin svekkede motstand, ble Jens Christian lobotomert for
annen gang åtte måneder etter første gangs hjerneinngrep.
Det førte til utskriving. Ved prøveutskrivingen var Jens Christian
"stillferdig, føyelig og grei, men uten særlig arbeidslyst."

'I sinnssykehusets vold' i fulltekst faksimile

Bøker av Joar Tranøy

_