Føler meg alltid snytt når jeg leser annet enn førsteutgaver, og noen ganger lurer jeg på om jeg ikke regelrett kaster bort tiden min. Jeg var litt snar da jeg plukket med meg denne fra Casa del Libro i Spania.

Denne forkortede og gjenfortalte versjonen av I, Robot er en Oxford Bookworms-utgave, nivå 5.

Boken min inneholdt seks korthistorier, hvorav originalverket til Asimov inneholder ni historier.

Nedenfor oppfører jeg historietitlene, sammen med roboten som var i hovedfokus per historie.

Runaround - Speedy
Reason - Cutie
Catch that Rabbit - Dave
Liar! - Herbie
Little Lost Robot - Nestor
Evidence - kongressmannen Byerley

Når man leser slike gjenfortalte historier blir de i beste fall en kjapp oppsummering av orignalverket å regne. Man går imidlertid glipp av forfatterens virkelige ambisjoner og evner.

Jeg synes historien om Cutie (som ikke tror på at mennesker har skapt ham/den) og den siste fortellingen om kongressmannen Byerley (som ble mistenkt å være en robot) var de mest minneverdige og fornøyelige å lese.

De andre historiene, Runaround, Catch that Rabbit og Liar!, handler om malfunksjonerte roboter, hvor ingeniørteamet forsøker å finne ut hva som er galt og deretter finne opp en løsning på problemet, noe de klarer hver gang.

Little Lost Robot var en noe søt historie, hvor roboten Nestor gjemmer seg blant 62 identitske roboter for å slippe unna menneskene, hvor teamet prøver ulike måter å lokke ham/den frem på.

Asimov utviklet robotikkens tre lover, som lyder som følger:
1. En robot skal ikke skade et menneske, eller gjennom handling, tillate at et menneske blir skadet.
2. En robot må adlyde ordrer gitt av mennesker, med unntak av de tilfeller hvor ordrene går i strid med Første Lov.
3. En robot må beskytte sin egen eksistens så lenge slik beskyttelse ikke går i strid med Første eller Andre Lov.

Jeg så filmen I, Robot med Will Smith i hovedrollen for noen år tilbake, og minns noen korrelasjoner mellom historiene og filmen. Filmen er imidlertid bare løst basert/inspirert av noen av scenene i historiene til Asimov.

Hvis noe, så fikk denne Oxford-utgaven meg til å ville lese originalverket fra 1950 (selv om noen av historiene ble publisert separat før den tid).

Terningkast: 3