Erkjennelse

Hver dag den samme
utsikten
fra det samme
vinduet.
Hver dag det samme
treet
i den samme
jorden
Hver dag den samme
solen
på den samme
himmelen.
Hver dag den samme
lengselen

etter ny erkjennelse.

Kontakt

Vi leter alltid
i vrimmelen av kropper ansikter ord
etter et helt menneske.

Og så kan det plutselig skje
at vi leter og finner
samtidig.
Da sprenger vi inn i hverandres vesen
yre yre
med varm glede i blodet
inn i hverandres vesen

helt til noe brister
forsvinner.
Og vi glir tilbake
i trette profiler.

Sirkus

Fanfare.
Svepen smeller -
apekattunger i kjeledress
turner og triller ball.
Svepen smeller -
hunder i tyll og kjole og hvitt
danser engelsk vals.
Svepen smeller -
hester med stjernebånd
marsjerer i formasjon.
Applaus.

Så rørende
de ligner jo mennesker dyrene.
Det er vel oss selv vi klapper for da?
Eller disiplinen
dressuren
torturen?

Tegn

Av alle himmelens og jordens tegn
har jeg størst godhet for spørsmålstegnet.

Punktum kan være så lite og gjerrig
eller hvasst
som stikket etter en spiss pil.
Komma er helst en måte å trekke pusten på
eller et svakt risp i papirhuden.
Mektig er derimot utropstegn
når det er mange av dem
står de plutselig frem som soldater.

Den myke smidige spennende formen
har spørsmålstegnet.
Det bor gåter i det
og stadig friske svar.

Men må jeg likevel tvinge spørsmålstegnene
til å rette ryggen en gang
for selv å bli soldater
som velger side
i kampen om Sannheten?