Hvordan vi overlevde kommunismen, og kunne le av den
av Slavenka Drakulic (forfatter).
Pax 1995 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Gårsdagens historie fra Øst-Europa er viktig for vår nære fremtid. Flere av skildringene her tar utgangspunkt i kvinners hverdag. Forfatteren hevder at østeuropeisk politikk er en kraft som innvirker på folks hverdag, samtidig som hun drøfter fordommer og svakheter ved vestlig syn på østeuropeerne.
Bokdetaljer
Forlag Pax
Utgivelsesår 1995
Format Innbundet
ISBN13 9788253017549
EAN 9788253017549
Språk Bokmål
Sider 158
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 0 1 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Nenad Rogulja siterer Hvordan vi overlevde kommunismen, og kunne le av den av Slavenka Drakulic (side 8)
05:54, 16. september 2015* Ingen har det som favoritt.
I begynnelsen var krig bare et ord. Det hadde ingen substans for meg. Journalister og politiske ledere var det første som begynte å bruke ordet. Forsiktig, til å begynne med. Etterhvert nokså ofte. Men folk flest uttalte det ikke, for ingen fikk seg til å tro at det virkelig kunne skje. I den lange fasen med forberedelser og fornektelser, begynte substansen langsomt å fylle det stygge ordet helt til det ble kraftig og virkelig, som et umettelig, farlig dyr. Det aller tyngste var å innse at krigsdyret bare lar seg mette av blod. Selv om det fortsatt syntes langt unna, hadde det et mytisk karakter. Alle visste at det eksisterte, men ikke mange hadde sett det, og historiene vi hørte var så grufulle og dramatiske at det var vanskelig å tro dem. Alle leste aviser, hørte på nyheter og så fjensynsbilder, men den mytiske dimensjonen forble bevart av avstanden; de fleste av oss hadde ingen direkte erfaring. I mellomtiden kom krigen nærmere, fornektelsesfasen ble erstattet av aksept og tilpasning. På dette punktet ble krigen virkelig, og den ble tatt imot som en katastrofe, en ulykke, noe som ikke kunne unngås, en kjensgjerning større enn livet selv.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
5 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket