Hvis

Hvis du kan bli på post når man forlot deg,
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil står mot deg,
men også våkent lytte til kritikk;
hvis du kan gå i ventetidens lære
og møte løgn — med sannhet som ditt svar,
og møte hat — du ikke selv vil nære,
men tie med hvor god og klok du var.

Hvis du kan ferdes fritt på tankens veier,
og drømme — uten selv å bli fordrømt,
hvis du kan møte nederlag og seier
som to bedragere du selv har dømt;
hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn.

Hvis du kan våge alt på samme terning,
— et enkelt kast på livets spillebord —
og tape alt — og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord;
hvis du kan ta din tørn og ikke gi deg,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: "Gi aldri opp!"

Hvis du kan si til massen hva du mener,
og selv blant konger være den du er,
hvis du er alles hjelper, ingen tjener,
og venn og uvenn står deg like nær;
hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder, — da, som lønn
er jorden din med alt som finnes i den
og — enda mer — du er en mann, min sønn!

Sluttstrofe

Hvis det er glede du har hatt
av noe jeg fikk gi,
så la meg hvile i den natt
du selv er våken i.

For kort tids liv blir døde menn
av livet tatt i mot.
Søk ikke meg for annet enn
det verk jeg efterlot.

Firfot

Jeg har vel gjort hva de fleste menn gjør;
å glemme det var ingen sak;
men håpløst å glemme er, nu som før,
at Firfot lunter der bak.

Dag efter dag og på vei efter vei,
— om veien var snodd eller strak, —
sa Firfot: "Jeg vil slå følge med deg!"
og lunter avsted der bak.

Nu må jeg finne et nytt sted å gå,
skjønt chansen er mindre enn svak, —
veien det ikke er gjenlyd på
av Firfot som lunter der bak.