Omtale fra forlaget
Fredrik Fasting Torgersen er for de fleste kjent fra den såkalte Skippergata-saken i 1957, der han ble dømt for drapet på en ung kvinne. Det er en av Norgeshistoriens mest omdiskuterte mordgåter, og han har i alle år forsøkt å få saken gjenopptatt. Nå er det ny bevegelse i Torgersensaken.
I fengselet skrev Torgersen dikt. Da han ble løslatt i 1974 begynte han å dokumentere situasjonen for folk ute på gata.
Denne boken presenterer de mest sentrale diktene, og fotografier fra 1974-1982, tidligere publisert i hans spalte "På livets skyggeside" i ukebladet Aktuell Rapport. Der fikk folk på gatenivå fortelle sine historier: Uteliggere, luringer, ulykkesfugler, ex-grever, skapsprengere, ungdommer på skråplanet. De fikk vise sin menneskelighet. Bildene tok han med sitt enkle Leica-kamera. Til denne boken er de avfotografert fra papirkopiene Torgersen har liggende i en skoeske.
Diktene er fra Torgerens utgivelser Særmelding, Et lite brev, Kjør varsomt og Kunnskaper i karate.
Forlag SpreDet
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788293277118
EAN 9788293277118
Omtalt tid 1970-1979
Språk Bokmål
Sider 91
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fredrik Fasting Torgersen (1934–2015) har fått sitt navn uløselig knyttet til en av vår tids mest omtalte drapssaker. I 1958 ble Fasting Torgersen dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for drapet på en 16 år gammel jente i Oslo. Han hevdet hele livet sin uskyld og kjempet med sine støttespillere for å få saken gjenopptatt, uten å vinne frem.
At Fasting Torgersen var en følsom og treffsikker poet og fotograf var inntil nylig ukjent for meg. Rent tilfeldig ble jeg oppmerksom på hans «Hvis himmelen, Dikt og fotografier fra Oslos skyggesider på 70-tallet». Det var noe ved disse diktene om umiddelbart grep meg. En dobbelt bunn. En brodd. Noe som gjorde at diktene «satte seg fast», og jeg straks bestilte boken fra forlaget SpreDet. Jeg synes det er vanskelig å finne dekkende ord for akkurat hva som fascinerer meg så sterkt med boken. Er det overraskelsesmomentene flettet inn i alvoret? Ironien?
Fasting Torgersen står på de svakes side. Uten å bli sentimental eller bitter lar han domstolene, fengselsvesenet og presteskapet få gjennomgå med sin skarpe penn. Et eksempel:
Vil du blir riktig gammel
så kom i fengsel
for der er årene
lange som evigheter –
tenk over det
(Jeg skulle ønske dikteren hadde strøket den siste, unødvendige setningen; diktet vekker ettertanke uten at leseren blir bedt om det. Som alle diktene og fotografiene.)
Eller dette, dessverre fortsatt aktuelt:
Gamlehjemmet
er på mange måter
en himmelrakett –
oldingene er på plass
som astronauter –
fra vinduene
speider de etter
det siste gløtt
av menneskelighet.
Fotografiene, i svart-hvitt, slo meg ved første øyekast som dystre. Det er de da også, men i portrettene som i diktene er det noe mer – følsomhet, styrke, medmenneskelighet.
Et tankekors – når jeg nå, i 2021, leser min egen tekst, åpner selv denne bokomtalen med «Torgersen-saken». Det sier sitt om hvor sterkt denne mannen og hans liv er blitt knyttet til en uløst drapssak fra 1957.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket