Vi starter noen år frem i tid, hvor oppdagelsen av en tattovert steinalderkvinne slipper løs et virus fra den tinende tundraen i Sibir. Dette lumske viruset sprer seg raskt verden over og ufint nok, angriper først de minste barna.

Historien er utformet som en slags novellesamling hvor hver enkelt skjebne spinner rundt de samme verdenshendelsene. Ganske kul idé egentlig!

Det er jo noen ytterpunkter her, men selv i den frykteligeste katastrofe, er det ikke sjeldent et familiedrama også må sorteres unna. Så er det også plass til vinklinger også Stephen King ville vært stolt over.

Det er grei utforsking av grenser underveis i romanen, fra først moralske, så teknologiske, før tid, sted og rom projiseres inn i en sky av alternative dimensjoner. Det er altså en blanding av familiedramaet Vestavind, godt blandet med Twilight Zone.

Sluttresultatet må hvile på i hvilken grad en liker en åtte-dimensjonal versjon av Vestavind, som for meg blir en svak firer.