Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Da arkitekt Erling Viksjø tegnet Høyblokken i det nye regjeringskvartalet, tegnet han en skyskraper ? og et fyrtårn for det norske sosialdemokratiet. Bygget sto ferdig i 1958. Vi kunne flytte inn i det 16 etasjer høye, slanke og spartanske regjeringsbygget, som en sa Einar Gerhardsen hadde stått modell for, skrev justisminister Jens Haugland.
En bilvei gikk tvers igjennom bygget. Carl Nesjar, Inger Sitter, Odd Tandberg og Tore Haaland sandblåste kunsten rett inn i betongveggene i trapperommene. Nesjar sandblåste skisser av Pablo Picasso. Slik ble Høyblokken bygningskropp for en enestående samling kunstverk. Men bygget representerte en modernisme nasjonen aldri helt skulle forsone seg med.
En terrorist forsøkte for snart to år siden å bombe bygget sønder og sammen. Han lyktes ikke. Bygget ble stående fjellstøtt. Likevel er byggets skjebne uviss. Og striden om bevaring eller riving er minst like intens som for et halvt århundre siden. I Høyblokken møtes et utall historier.
Bokdetaljer
Forlag Press
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788275475778
EAN 9788275475778
Omtalt person Carl Nesjar Erling Viksjø
Språk Bokmål
Sider 200
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokomtaler
Høgblokka - norsk Picassoarv
3. november 2013
Det er truleg framleis nokon der ute som meiner det er rett å rive Høgblokka i Regjeringskvartalet. Det er sikkert også nokon som meiner at det vil vere rett å rive ruinane på Domkirkeodden i Hamar, Håkonshallen i Bergen, Stavkyrkjene, Stortinget, Nidarosdomen og Akershus festning. Eller for den saks skuld Louvre, Colosseum eller Pyramidene. Les resten på Kommentarbloggen "De skrå bredder", www.teaternett.no
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Stein Kippersund siterer Høyblokken av Hugo Lauritz Jenssen (side 155)
21:23, 4. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Da Picasso hørte at Nesjar var norsk, sa han at “det var slettes ikke så verst”. Nesjar fant senere ut at han var den andre nordmannen Picasso hadde møtt. Den første var Edvard Diriks, sønn av Carl Fredrik Diriks, fyrdirektøren og tegneren som ble kalt Fyrdiriks. Først helt mot slutten av møtet fikk Nesjar vist frem fotografiene fra betongeksperimentene i Oslo. Piasso ble ellevill. “Du skulle sett! Det var akkurat som om noen hadde stukket ham i bakenden med en stor, spiss nål! Han hoppet i været. Løp ut på kjøkkenet og ropte til kokken at hun skulle legge fra seg alt hun holdt på med for å se på bildene. Så ut i hagen for å finne gartneren. med opprømt og høy stemme viste han ham bildene.”
Picasso spurte og grov, men ville gjerne se noe som var ferdig. “Sent i juni kom jeg tilbake til ham med fotografier av de veggene som allerede var ferdige i Høyblokken. Da ble vi enige om at jeg skulle ta med fotografiet av de ferdige veggene til ham. Likte han dem, sa han D’accord – det er bra, eller Oui – ja, greit, eller Bon à Tirer pour Carl Nesjar – anvises og overlates til Carl Nesjar. Og så signerte han fotografiet og satte på datoen. Enkelt og greit. Det var hele kontrakten. Likte han dem ikke, var avtalen at jeg skulle fjerne utsmykningene.”
Picasso skulle si ja til Nesjars sandblåsing (til Nesjars store forbløffelse). Dette ble starten på et langt og fruktbart samarbeid, som varte helt frem til Picasso døde i 1973, og resulterte i betongkunst mange steder både i Europa og i USA.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
1 bokelsker følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket