Haman fatter den onde beslutning å utrydde jødene i landet,
og overtaler kongen av Persia til å gripe inn overfor dem:
Her er et folk som bor spredt og for seg selv.. deres lover
er forskjellige fra andre folks, de holder seg ikke etter
kongens lover.
Det høver ikke for kongen å la dem være i fred...

Med en åpenhet som ikke røper noen ideell bakgrunn,
tilføyer han så med en begjæring om fullmakt:
Husk på herre konge, jødene er rike. En aksjon mot dem
kan innbringe 10 000 talenter [100 Mkr?]
i privatkassen.
Hele antisemittismens katekismus ligger skjult i disse
ordene, nå over 2000 år gamle."

Dørvokteren i huset til Pontius Pilatus i Jerusalem
het Kartafilius. Da Jesus ble ført ut gjennom porten
den første langfredag, puffet han til Frelseren og sa
spottende: Skynd deg, hvorfor går du så langsomt?
Men Jesus så strengt på ham: "Jeg går, men du skal
vente til jeg kommer." [apokryft fragment]

Sagnet forteller at Kartafilius kan ikke dø før
Kristus kommer igjen. Hver gang han runder hundre,
blir han rammet av sykdom og faller i avmakt. Når han
våkner av den, er han plutselig bare tredve år igjen.

Slik forteller den eldste versjon av myten om den
evige jøde.
Kartafilius ble senere til Ahasverus, hans skjebne har
fristet et mangfold av diktere og fortellere.
De benytter hans stadige vandring i alltid nye symboler.

Noen så bildet på jødenes skjebne i ham, andre så bildet
på hele menneskeheten, den alltid urolige og stridende
som aldri finner fred i livet.

Hans skjebne vekket en skrekkblandet medfølelse. Han
led jo den største straff av alle: han kunne aldri dø.

Historien om den evige jøde, et folkesagn som .. selv
er kommet ut på evig vandring og blitt likså udødelig.

Og historien var til å tro på. Folk hadde jo selv sett
Ahasverus, eller de kjente noen som hadde møtt ham eller
hørt om ham.
Det fantes ikke en by hvor det ikke kom en vandrende
jøde nå og da. Han så annerledes ut, han snakket med
rivende fart på et fremmed og ubegripelig språk.
Klærne hans var slitt, øynene melankolske og redde.
I ansiktstrekkene kunne en lese tretthet og fortvilelse.

Han forsvant igjen uten at noen la merke til det.
Men inntrykket av noe selsomt og uhyggelig satt igjen,
et pust fra det hjemløse folk.