Vi merker ikke ---

Vi merker ikke når mørket kommer, jorden
tømmes for lys hver kveld, også under
sengene.
Helt lydløst bak hvert støvkorn
løftes det bort og ut av vinduene,
også inne i sko-skapet mellom lissene
og de tynne maljer
mørkner timene. Glass som tømmes
stille helt til bunden, selv ditt ansikt
der i speilet kjenner du ikke igjen.

Rolf Jacobsen

Et dikt som er en skog

-ikke en hel skog
men en ganske liten skog
egentlig bare et tre
egentlig bare vinden i et tre
men hvem skriver om det
på dommedag?

Idag er et tre
noe å gjemme seg bak
eller å henge seg i
og å skytes ved.

Et tre fullt av regn som blod
og ennå et tre
fullt av sne.

Et tre og et tre
og tre trær til. Dit kom
en fugl en gang
og fylte med sang
mitt tre
så kom det sne.

Trær, trær
så mange tusen de er
å gjemme seg bak
eller å skytes ved,
Trær, trær
-skurtømmer, slip og props, en hær
-le grand armé -
hornblåst i sønnavær
fra Vladivostok og kloden rundt
til Kirkenær.

Vindene bærer langt
luften av tykke klær,
kamfer og terpentin, det er
godt for så mangt
Fuglekvink, vintersne
-elgespor kan vi se
under tre efter tre
-som vi kan henge oss i
eller skytes ved

Rolf Jacobsen, Headlines, 1969

Den er blå- -

-himmelblå
asurblå
sett fra månen,
alle gatene (osende glohete) fattigghettoene
ser blå ut fra månen
der de drar i klosettsnorene
og rotter piler over søppelfjellene
ser det blått ut fra månen,
ti mil med røde baklys som bloddrypp
de nye vaskemidlene Super XX prisbomben
ser blå ut fra månen.
Avsvidde trær
hvor det har ligget en landsby
ser blå ut fra månen,
tante Sophie Fredrikstadbroen
din munn min elskede
blå blå
likeledes sett fra månen
klessnorer preventiver kaninbur
blåblå
frittsvevende i rommet
dreiende seg sakte om seg selv
asurblå
blåere enn himmelen
idetheletatt blå

Hyss --

Hyss sier havet
Hyss sier den lille bølgen ved stranden, hyss
ikke så voldsomme, ikke
så stolte ikke
så bemerkelsesverdige.
Hyss
sier bølgekammene som
flokker seg om forbergene
strandbrenningene. Hyss
sier de til menneskene
det er vår jord
vår evighet.

Rolf Jacobsen

Det banker

Bank bank de vil inn hos deg det banker
hårdhent på alle dører vinduer det banker
fryktsomt redselsslagent det banker
helt inn i knoklene på deg, din brystkasse
pulsslagene ditt hjerte det banker
ute på gatene over himlen jorden
stempelslagene skipsskruene tog-
skinnene i strupen på deg
rundt murene de vil inn
gjennom vinduene dørene panikk-
slagent det banker
ensomhet det banker
frykt banker tørst og hunger
banker dag og natt ustanselig
i trommehinder puls din pande
banker banker
-kan du puste?

Rolf Jacobsen