Shattered Sea er en litt smalere og ukomplisert trilogi fra Abercrombie, selv om den selvsagt inneholder nøkkelingrediensene til fantasy-sjangeren: Minimum tre bøker, middelaldersk borgerkrig, og ikke minst en mer eller mindre vag lovnad om magiske forviklingar.

Fiffig nok med mindre vage pek underveis i bøkene om at historien ikke er lagt til fortids middelalder, men en fremtids post-apokalyptisk middelalder, hvor sentralt er søken etter oldtidsvåpen, som potensielt da er av teknologi som ligger en god del hundre år frem I tid. Gav det mening?

Lille Yarvi, kongesønnen med bare en brukbar arm, er heldigvis ikke først i arverekken. Det er greit for han, det er tryggest i skyggene og kanskje passer det han best å forkaste familiebåndet og gå i kloster. Men så skjer det ting da, og planer går til helvete, plutselig er han konge, men for hvor lenge?

Abercrombie er god på historiefortelling, men enda bedre på å gjøre karakterene sine menneskelige, ikke bare god, ikke bare ond. Nå ville jeg vanligvis skrevet noe stygt om Ken Follett, men siden siste boken faktisk var ganske god, til tross for episk endimensjonale karakterer, utsetter jeg det noen måneder.

Uansett, det er neimen ikke lett å vite hvem som er den gode, hvem som fortjener leserens sympati og om disse sympatier må forkastes før siste side er lest. Og det er jo forfriskende flere forfattere burde prøve seg på.

Uansett lettlest og tilgjengelig sommerlektyre fra Abercrombie. Jeg fyrer av seks av ti alvestaver (om det er lov å si) for denne trilogien.