En helt ok pensumbok i norskfaget i lærerutdanningen. Den er ganske enkel å lese, men til tider noe kjedelig med litt for mange punkter å holde styr på, spesielt punktene under de forskjellige fasene i skriveutviklingen.
Boken gir god innsikt i hvorfor skriving er viktig å kunne på skolen, bl.a. for å øke elevenes forståelse på ulike faglige områder. Videre skriver forfatteren at skriving er en vei til økt bevissthet om vår eget språk og om oss selv. Lundberg går også litt innpå hvorfor det kan være så vanskelig å lære å skrive, spesielt med tanke på rettskriving. Lundberg påpeker bl.a. at bevissthet om fonemene er en grunnleggende forutsetning for å lære å lese og skrive. Forfatteren gir leseren også, som han antar er en lærer/kommende lærer, tips til hva man bør være bevisst på i skriveopplæringen på skolen.

En interessant ting som Lundberg påpeker i boken er at barn som peker tidlig, vil få en god språkutvikling senere. Han påpeker også at å skrive er et viktig redskap for utvikling av språk og tenking. Vi får også et nødvendig innblikk i hvilke faktorer som kan forhindre en god skriveutvikling som igjen kan være alt fra mangelfull språkstimulering hjemmefra, et begrenset ordforråd og arbeidsminne. Han peker også på oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer som et stort hinder. I møte med hindringens potensielle farer så må læreren prøve å legge tilrette for den enkelte elev som det gjelder et tilpasset undervisningsopplegg, så godt det lar seg gjøre.

Noe jeg ikke klarer å forstå at forfatteren mener er når han hevder at når vi sier "en kant" eller "en ball", så er lydanalysen, eller det vi egentlig sier "eng kant" og "em pall". Kanskje jeg har oversett noe, men skjønne det den som skjønne kan. Et annet lingnende merkelig eksempel blir også presentert i boken. Kanskje det har noe med dialekt å gjøre? Vet ikke.

I det store og hele er boken en helt grei bok om en god skriveutvikling, som starter allerede i barnehagen og fortsetter gjennom hele skoleløpet.