Globalisering og individualisering
bind 1-3
av Ulrich Beck (forfatter) og Are Eriksen (gjendikter).
Abstrakt 2004 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Bind 1: Boken undersøker globaliseringens dynamikk og det modernes modernisering. Forfatteren klargjør forskjellene mellom det første moderne, det refleksive eller andre moderne og det postmoderne. Gjennom en drøfting av teorier basert på monokausale globaliseringsteknikker dokumenteres en plural globaliseringssosiologi, men også en multikausal globaliseringsteknikk. Bind 2: Boken undersøker kategoriene arbeid og frihet, og relasjonene mellom dem. Mens det første moderne knyttet friheten til og delvis realiserte den i arbeidet, har det andre moderne åpnet et nytt rom for frihet og politikk hinsides arbeidet. I det andre moderne er Globalisering og individualisering to sider av samme sak. Bind 3: Boken undersøker hvordan sentrale begreper som fremmede og fiender, krig og fred, angrep og forsvar, forbrytelse og terror, stat og suverenitet har endret seg etter den kalde krigen og 11. september 2001.
Omtale fra forlaget
Den sosiologiske nyklassikeren "Risikogesellschaft "(1986) etablerte risikosamfunnet som en helt sentral beskrivelse av det Ulrich Beck kaller "det andre moderne". "Globalisering og individualisering" samler nyere tekster av Beck knyttet til bestemmelsen av det andre moderne og dets viktigste tendens: globalisering og individualisering. Temaet forfølges i tekster om modernisering, globaliseringsteori, arbeid, frihet, fremmede, fiender, krig og terror gjennom tre bind: Bind 1 - Modernisering og globalisering. Bind 2 - Arbeid og frihet. Bind 3 - Krig og terror. Professor Torben Hviid Nielsen gir en samlet introduksjon til tekstene i bind 1. Bind 1 - Modernisering og globalisering - undersøker globaliseringens dynamikk og det modernes modernisering, det Beck kaller refleksiv modernisering eller remodernisering. Beck skiller mellom det første moderne og det refleksive eller andre moderne, det remoderne, og klargjør forskjellene mellom det første moderne, det refleksive moderne og det postmoderne. Det første modernes nasjonalstatlige samfunnsmodell rystes i dag av globalitet og globalisering. Globaliseringsdebatten er en strid om hvilke analyseenheter som kan erstatte den nasjonalstatlige aksiomatikk i det andre moderne. Hva er globaliseringens motor? spør Beck. Gjennom en drøfting av teorier basert på monokausale globaliseringslogikker - som Wallersteins kapitalistiske verdenssystem, Rosenaus polysentriske verdenspolitikk, Gilpins hegemoniske maktstruktur, Becks globale risikosamfunn, Robertsons kulturelle glokalisering, Appadurais glokaliserte landskaper og Baumans globale nystratifisering - dokumenterer Beck en plural globaliseringssosiologi, men også en multikausal globaliseringslogikk. Bind 2 - Arbeid og frihet - undersøker kategoriene arbeid og frihet, og relasjonene mellom dem. Mens det første moderne knyttet friheten til og delvis realiserte den i arbeidet, har det andre moderne åpnet et nytt rom for frihet og politikk hinsides arbeidet. Beck trekker paralleller til den greske polis hvor arbeidet var slavenes ufrihet, mens borgernes frihet bestod i deres ikke-arbeid. I det andre moderne har arbeidet igjen mistet mye av sin meningsstiftende betydning. Beck drøfter det vanskelige farvel til full sysselsetting, gjør seg tanker om den lykkelige arbeidsløse, borgerarbeid og borgerlønn, og antyder en ny samfunnskontrakt bygd på fri selvbestemt virksomhet. I det andre modernes risikosamfunn er globalisering og individualisering to sider av samme sak. Beck tar et oppgjør med dem som oppfatter individualisering utelukkende som noe negativt og som klager over verdiforfallet blant ungdommen. Han finner elementer av egoistisk altruisme eller altruistisk individualisme hos frihetens barn, som avstemmer individualisme og samfunnsmoral til hverandre på nye måter. Bind 3 - Krig og terror - undersøker hvordan sentrale begreper som fremmede og fiender, krig og fred, angrep og forsvar, forbrytelse og terror, stat og suverenitet har endret seg etter den kalde krigen og 11. september 2001. Beck viser hvordan forholdet mellom folkeretten og menneskerettighetene ble kastet om med Kosovokrigen, og påpeker faren for at den militære humanismen kan bli et nytt korsriddervelde for menneskerettighetene. Med bortfallet av den kommunistiske fiende startet "staten uten fiender" jakten på den tapte fiende, på stadig nye fiendebilder. Med terrorangrepet på New York fikk Bush sin fiende. For Beck er 11. september globaliseringens og nyliberalismens Tsjernobyl, og kan også bli demokratiets Tsjernobyl: Hvis overvåkningsstaten blir svaret på terrorismen, er dette "ensbetydende med en seier for terroristene, ettersom de moderne landene dermed berøver seg selv det som gjør dem attraktive og overlegne: frihet og demokrati".
Bokdetaljer
Forlag Abstrakt
Utgivelsesår 2004
Format Heftet
ISBN13 9788279350347
EAN 9788279350347
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBokelskere som følger boka
1 bokelsker følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket