"Bak enhver stor mann … "

En interessant bok, som vekker min undring på flere områder. Ett av disse er den tids (slutten av 1800-tallet) syn på kvinner, deres sinn og plager. Den gang da «hysteri» (etter det greske ordet for livmoren, hysteria) var en betegnelse på voldsomme psykiske reaksjoner som kun rammet kvinner.

Lev Tolstoj og Sofia (senere bare kalt Sonja) Andrejevna lever i et eksentrisk ekteskap - der lidenskapelig kjærlighet, sjalusi og kulde veksler nær sagt fra time til time. Jeg leser boken som et slags forsvarsskrift for Sonja. Og det kan hun trenge, siden et underliggende premiss, slik jeg oppfatter det, er at det er Sonja som er den sinnssyke, den hysteriske, den som ektemannen må beskyttes mot.

Hvem er så Sonja? En 17 år gammel jente som gifter seg med den nesten tyve år eldre Tolstoj. Mannen forguder henne i de første årene og flykter fra henne i panikk på tampen av sitt liv. Hun føder han 13 barn, mister flere av dem, arbeider døgnet rundt for å holde familien samlet og i live, renskriver den store forfatterens manuskripter, er hans forlegger (ingen andre enn Sonja kan tyde Tolstojs håndskrift; vi kan takke henne for Krig og fred og Anna Karenina), syr klær til familien, lager mat, tar i mot utallige gjester, pleier mannen under alle hans sykdommer, osv. osv. På et tidspunkt gjennomgår Tolstoj en religiøs vekkelse, blir opphav til en sekt og gir avkall på sine inntekter. Sonja må like fullt skaffe mat og utdannelse til barna. Er det rart at det til slutt går over styr for henne, at hun får "voldsomme psykiske reaksjoner".

Jeg kjente ikke til Tolstojs liv (leser sjelden biografier) før jeg ved en tilfeldighet kom over denne boken. Tolstoj fremstår som en meget spesiell person, nærmest umulig å leve sammen med. Hvem av dem som egentlig er «gal» er et åpent spørsmål.

Gift med Tolstoj er i stor grad basert på de to ektefellenes dagbøker. I dagbøkene er de begge nådeløst ærlige, og de leser hverandres nedtegnelser (er det rart det blir drama). I et notat skriver Sonja: «Store menns ulykkelige, ensomme hustruer er de hustruer som ettertiden gjør til Xantipper.»

En interessant, tankevekkende og velskrevet bok fra 1960. Terningkast 5 fra meg.