Også den norske stat hadde gjennom sine eierinteresser i f.eks Raufoss Ammunisjonsfabrikker, Kongsberg Våpenfabrikk og Marinens verksteder i Horten gode inntekter under krigen. Disse bedriftene produserte for fullt våpen og ammunisjon som skulle brukes mot våre allierte.(..)Kursindeksen for aksjer notert på Oslo Børs steg med 100 % fra juni 1940 til 1945.

Våren 1946 ble det konstatert at Henry Johansen led av fremskreden kreft i skjoldbruskkjertelen med spredning til svelg og lunger. Han ble etter hvert så syk at han ble forflyttet fra Ilebu fangeleir til Ullevål sykehus. Selv ønsket han og familien at han skulle få tilbringe sine siste uker på Wergelandsveien klinikk, hvor han hadde vært innlagt før og kjente personalet.(…)Da [advokat] Sundfør skjønte at politiet ville gå med på å flytte ham, traff han forholdsregler som blant annet skulle forhindre at ekteparet Flagstad-Johansen skulle få snakke alene sammen.(…)

At det skulle være en politivakt i rommet, var et arrangement de begge fant uakseptabelt i avskjedens stund. Ekteparet skulle derfor aldri møtes mer. Henry Johansen døde alene, men under politiovervåkning, på Wergelandsveien klinikk 23. juni 1946.

…Flagstad-saken er viktig; den avslører hvordan sentrale maktpersoner i det norske samfunn effektivt kunne bruke pressen, politiet og rettsvesenet til å ta et individ. At også kongehuset lot seg forlede til aktivt å delta i denne kampanjen, gjør det hele ikke mindre foruroligende.(…)kong Haakon nektet å åpne de første festspillene i Bergen om Flagstad også skulle være der, og ordensrådet, med kong Olav i spissen, avslo to andrag om orden til Flagstad for hennes store ulønnede innsats for å realisere Den Norske Opera.
Denne saken handler om(…)det norske samfunns troverdighet. (…)Hvem det samme systemet rammer neste gang, er uvisst.(…)To små nieser og nevøer ble den gang plassert rundt om, blant annet på barnehjem hvor identiteten deres ble forsøkt holdt skjult(…) slik at Flagstad-hetsen ikke også skulle ramme dem.

[Jens Chr.] Hauge ble arrestert av tyskerne høsten 1941, og løslatt i november etter å ha sittet fengslet i tre måneder. Han må derfor ha beordret, men kunne ikke selv ha deltatt aktivt i Prisdirektoratets aksjon mot Henry Johansens selskaper. Mens den foregikk, var Hauge i forhør hos politiinspektør og NS-medlem Knut Rød.(…)Rød fikk revidert tiltalen til bare å omfatte hets mot NS.
I 1946 skulle Rød stå tiltalt for å ha sendt over femhundre jøder i døden. I januar skrev Hauge, som da var blitt forsvarsminister i Gerhardsens regjering, til Røds advokat hvor han roste denne for korrekt oppførsel og for den hjelp han selv og Hjemmefronten hadde fått.(…)brevet var skrevet på statsministerens papir, med hans logo og emblem. I 1946 hadde domstolene og det politiske liv så tette bånd at Rød ikke kunne bli annet enn frifunnet.